Globalisering – og hvordan nasjonale myndigheter skal forholde seg til fenomenet – er et brennhett politisk tema i mange land. Ikke så rart, i en verden som forandrer seg i ekspressfart, til det bedre og til det verre. Virkningen av den økonomiske globaliseringen er ikke likt fordelt. Noen opplever at hverdags- og arbeidsliv trues av krefter utenfra, mens andre ser nye muligheter. Det kan i seg selv være dypt polariserende i et samfunn.
I boken «The Road to Somewhere» gjør forfatteren David Goodhart et etter hvert velkjent forsøk på å forklare opprøret mot globaliseringens krefter i Storbritannia. Han deler folk i to grupper som han kaller henholdsvis «somewheres» og «anywheres». «Somewheres» utgjør om lag halvparten av befolkningen, er sterkt knyttet til stedet de er oppvokst, har lavere utdannelse og lav økonomisk og sosial mobilitet.
Kontrasten er «anywheres», rundt en fjerdedel av folket, de er urbane, mobile, høyt utdannet og har sin identitet mer knyttet til hva de har oppnådd enn hvor de kommer fra.
Mellom de to finner Goodhart tydelig ulikhet i holdninger til mange av samfunnsendringene globaliseringen har bidratt til, som internasjonal handel, arbeidsdeling, innvandring og en lang rekke identitetsspørsmål. I all korthet: «Somewheres» føler at jobb, verdier og sosial trygghet er truet. «Anywheres» er åpne for globaliseringens samfunnsendringer, som gir dem nye muligheter til både arbeid og utfoldelse.
Det britiske samfunnet har dypere klassemotsetninger og skarpere konflikter enn det norske. Motsetningene er likevel gjenkjennelige. Vi ser det igjen i økte spenninger mellom sentrum og periferi, og som resultat av økende ulikhet i makt og rikdom. Arbeiderpartiets gamle slagord «By og land, hand i hand» har oppsummert mye av det som har vært en styrke for det moderne Norge, nemlig trygghet og muligheter for alle, enten du bor i by eller bygd.
Ulikhet setter dette likeverdet under press, og fører også lett med seg to typer politikk, som henvender seg til ulike grupper. Som at internasjonale spørsmål er for «anywheres» og lokale spørsmål er for «somewheres». Det er veien til polarisering og splittelse.
Den veien må vi unngå. Politisk vilje til å sikre alle like muligheter, er avgjørende, ikke minst fordi Norge er et av de mest åpne landene i verden; åpen for handel, teknologi og digitalisering. Vi kan leve med denne åpenheten om vi fordeler rettferdig, og lykkes med balansen mellom å skape og dele.
Da er en godt finansiert velferdsstat som tilbyr god utdannelse og opplæring til alle, en forutsetning for å sikre folk trygghet. Det er også avgjørende for å utvikle kjente, og skape nye, bedrifter og næringer. Og for å unngå at en stor del av befolkningen opplever seg hektet av, oversett og overkjørt, og dermed melder seg ut av fellesskapet vi er så avhengige av å bevare.
Når det gjelder handel og globalisering har vi noen reelle politiske valg – om graden av åpenhet, omfang av tollbeskyttelse, nivåer på innvandring, deltagelse i internasjonale avtaler og mer eller mindre aksept av forpliktende internasjonalt samarbeid. Vi kan velge «mer» eller «mindre». Men to internasjonale fenomener kan vi ikke velge bort; klimaendringer og pandemi.
Og virkningene av disse er brutalt enkle. Alle berøres, «somewheres» like mye som «anywheres», selv om fattige og utsatte også her rammes hardest. Men dypest sett er ingen i verden trygge for hverken oppvarming eller smitte, før alle er trygge. Som LO-leder Hans-Christian Gabrielsen pleide å si; «det finnes ikke jobber på en død planet». Og selv om vi alle i Norge skulle være vaksinert utpå sommeren, er vi ikke trygge for farlige virusmutanter før hele verden er vaksinert.
Men to internasjonale fenomener kan vi ikke velge bort; klimaendringer og pandemi
For klimaendringene og viruset kjenner ikke landegrenser, det gjør heller ikke løsningene som skal til for å stoppe dem. De kan ikke løses av enkeltland, men kun gjennom internasjonalt samarbeid. Det norske samfunns åpenhet er derfor en ressurs for vår evne til å møte disse eksistensielle utfordringene.
Vi forspiller muligheten dersom vi ikke korrigerer globaliseringens urettferdige sider med aktiv nasjonal politikk for å gi trygghet og muligheter, uavhengig av bosted og økonomi. Og vi forspiller muligheten hvis vi lukker verden ute og tror vi klarer oss best selv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.