Få andre samfunnsoppgaver de neste årene er viktigere enn denne: Å få langt flere unge mennesker inn i trygge jobber. Mer enn én av fire ledige er under 30 år. De siste åtte årene er antall unge uføre doblet. Og koronakrisen har bare gjort vondt verre. Unge er ofte de første ut i ledighet når bedrifter må redusere aktiviteten, og nyutdannede er blant dem som sliter aller mest nå med å få seg jobb.

Utviklingen i Norge føyer seg inn i mønsteret fra andre land. Det er symptomatisk at Financial Times under vignetten «a new deal for the young» for tiden kjører en egen serie om unge menneskers økende utfordringer over hele Europa, på arbeidsmarkedet, på boligmarkedet, ja, i livet.

Utviklingen er alvorlig, men vi i Norge, kanskje mer enn noe annet land, kan stille opp for våre unge. Vi har god økonomi, og vi har et organisert arbeidsliv med ansvarlige bedrifter og en sterk fagbevegelse som kan aksle denne oppgaven. Men også vi må bruke kreftene riktig, bruke dem på det som virkelig virker for å få unge i jobb. Her avtegner det seg nå dype, ideologiske skiller mellom Arbeiderpartiet og Høyre.

Forrige helg vedtok Høyres landsmøte å «stimulere til arbeid gjennom å innføre et jobbskattefradrag for unge arbeidstagere under 30 år». Forslaget er en gammel slager på den ideologiske høyresiden. Tilhengere av flat skatt og folk som mener trygdeytelsene er for rause, fremmer forslaget med jevne mellomrom. Flere ganger har Unge Høyre tapt saken på Høyres landsmøte. Nå har de altså vunnet frem.

Forslaget er tilforlatelig: Et jobbskattefradrag gir skattekutt til alle som har jobb. Tanken er at det skal lønne seg mer å jobbe, og at flere da skal motiveres til å komme i jobb. Likevel er forslaget, med all respekt, både dyrt og dumt.

Prislappen først: Høyres Linda Hofstad Helleland og Henrik Asheim har vist til Sverige og ønsker en lignende modell her i Norge. En SSB-rapport fra 2016 viser at det vil koste mellom 30 og 40 milliarder kroner i året. Summen vil krympes når det bare skal gjelde dem under 30 år, men det er vanskelig å se for seg et jobbskattefradrag som ikke koster milliarder av kroner å innføre. Som noen av våre fremste eksperter i Sysselsettingsutvalget tørt skrev for noen år tilbake: «Eksisterende kunnskapsgrunnlag tyder (...) på at et jobbskattefradrag vil gi moderate sysselsettingsgevinster og et betydelig provenytap, og vi vil ikke tilrå at dette innføres nå».

På ekspertspråk er det en ganske drepende dom. For i tillegg til at prisen er stiv, bommer forslaget på hva som er det største problemet i arbeidsmarkedet i dag. Hovedproblemet i dag er ikke at unge mangler motivasjon til å jobbe. Hovedproblemet er at det ikke er jobber for dem, og at for mange unge ikke er rustet til å få en skikkelig jobb. Vi trenger derfor ikke svinedyre ordninger som brukes på dem som allerede har lykkes med å komme i jobb. Det vi trenger, er mer ressurser i skolen til tidlig innsats for å lære alle å skrive, regne og lese. Vi trenger raskere hjelp i barne- og ungdomsårene til alle de som sliter med psykiske utfordringer. Vi trenger mer praktisk læring i skolen og læreplasser til alle, fordi frafallet i skolen er aller størst blant elever som tar yrkesfag. Vi trenger en aktivitetsreform for unge som mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, slik at de som kan jobbe noe, og gis en jobbgaranti som sikrer reell mulighet til å kombinere trygd og arbeid. Vi trenger et Nav som oppsøker ungdom, og som kan følge opp og har mulighet til å ta i bruk lønnstilskudd i en helt annen skala enn i dag. Ny statistikk viser at så lite som én av ti unge arbeidsledige fikk tiltak fra Nav, og at dialogen mellom Nav og unge på arbeidsavklaringspenger i liten grad handler om arbeid og aktivitet.

Og ikke minst og til slutt: Vi trenger flere jobber for de unge. De fleste unge vil jobbe, men det mangler jobber! Staten må gjøre mer, blant annet gjennom å føre en mer aktiv næringspolitikk og ved å stille krav til at de som vinner offentlige anbud, tar inn lærlinger. Så stat og kommune skal gjøre mer, men det må også bedriftene. Det store flertallet av norske bedriftsledere forstår at de inngår i en samfunnskontrakt i Norge hvor man gir og tar, mottar og bidrar. Nå trengs flere bedrifter som bidrar til å løse en av våre største samfunnsoppgaver: å få flere unge i jobb.

Det klarer vi sammen om vi bruker pengene og innsatsen på riktig sted. Høyres antagelse om at skatt gjør unge umotiverte for arbeidslivet, er et nytt eksempel på en ideologisk fundert og virkelighetsfjern analyse som tar oss i gal retning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.