Hverdagen etter pandemien er på vei tilbake i Europa, men ikke for alle. Flere har problemer med å betale regningene sine. Den gamle arbeidsplassen er kanskje borte for godt. Mørke lommer av ledighet på kontinentet vårt risikerer å bite seg fast. Hva betyr dette for politisk lederskap? Kanskje ingen overraskelse, men jeg mener det tydelige svaret er at sosialdemokratiske løsninger trengs mer enn på lenge.

Fortidens lærdommer er som alltid viktige å ta med seg: Uro og utrygghet blant vanlige folk kan, hvis den møtes, bli til en god politisk kraft som forandrer samfunnet. Hvis den ikke møtes, kan det bli til en svært destruktiv kraft. Det er bare å lese Europas moderne historie, eller for den saks skyld: Huske hva som skjedde i Washington 6. januar.

Finanskrisen, migrasjonskrisen, klimaendringene og økende ulikhet har bidratt til å styrke de politiske ytterkantene i flere vestlige land det siste tiåret. Koronakrisen kunne gitt utviklingen ytterligere fart. Men nå synes noe annet å være i emning.

I USA viser Joe Bidens ambisiøse sentrum-venstre-politikk at verden ser annerledes ut enn for bare få år siden. Det bør være tilstrekkelig å peke på Bidens storstilte redningsplan og forslaget om barnetrygd, som noen økonomer mener vil kunne halvere barnefattigdommen i USA. I Tyskland ble sosialdemokratene valgvinnere etter at Angela Merkel har regjert i 16 år. Blant våre nordiske naboer har både Sverige, Finland og Danmark sosialdemokratisk statsminister. Mens over 75 prosent av befolkningen i EU i 2010 bodde i et land med konservativ regjeringssjef, vil dette snart gjelde mindre enn 15 prosent..

Stortingsvalget her hjemme var det største politiske skiftet fra høyre mot venstre siden 1933. Lokalpolitisk er Norge i stor grad styrt av ulike sentrum-venstre-koalisjoner.

Skiftet til sosialdemokratiske statsledere i mange land kan selvfølgelig forstås som uttrykk for at folk i en utrygg tid søker mot tryggheten i et styringsparti. Men denne analysen går glipp av viktige deler av det store bildet.

For eksempel at det faglige synet på økonomisk politikk er i endring. Stadig flere fagøkonomer interesserer seg for små økonomiske forskjeller som grunnlag for gode samfunn og økonomisk vekst. Ikke bare toneangivende økonomer i offentligheten – som Thomas Piketty – men også institusjoner som IMF og OECD ligger nå nærmere nordisk sosialdemokrati i sin tilnærming enn noensinne. Med gamle ideer på vikende front blir rammen for politikk også annerledes.

Svarene fra de sosialdemokratiske partiene i våre naboland er også litt annerledes enn før. En kjernesak i Mette Frederiksens vellykkede valgkamp i 2019, var bedre pensjonsordninger for det danskene kaller «de nedslidte». I Tyskland var et av Olaf Scholz’ viktigste valgløfter en kraftig minstelønnsøkning under slagordet «Respekt for deg». Begge deler en tydeliggjøring av sosialdemokratiet som et interesseparti for vanlige arbeidstagere – selve kjernen av det sosialdemokratiske prosjektet. Kanskje har for mange sosialdemokrater hatt for lett for å tenke handlingsplaner og strukturreformer, mens Trygve Brattelis bud om å forstå tiden vi lever i – gi svar folk tror på ikke har ligget langt nok frem i pannebrasken.

Jeg tror forklaringen på Arbeiderpartiets gode valg ligger her: Vi løftet oss gjennom den lange valgkampen, ikke fordi vi forsøkte å etterligne andre partier, men fordi vi fant oss selv og gikk til valg på å føre politikk som gjør at det igjen blir vanlige folks tur. Det vil også gjøre næringslivet sterkere. For det gir vanlige folk økt kjøpekraft, og det bygger et samfunn hvor en bedriftseier enkelt kan ansette folk med høy kompetanse og høy tillit. Selve gullet i den norske modellen.

Arbeiderpartiets tilnærming til en rettferdig klimapolitikk – kutte utslipp og skape jobber – har tydelig gjenklang, både hos president Biden og i Olaf Scholz’ vellykkede valgkamp i Tyskland.

Et mer sosialdemokratisk Norden og Europa er også godt nytt for oss som er opptatt av nordisk og europeisk samarbeid. For å sikre fortsatt oppslutning om internasjonalt samarbeid og EØS-avtalen, må vi sørge for at gevinstene fordeles mer rettferdig, og at vi bygger et arbeidsliv hvor alle kan ha det bra.

Norge og Europa skal tilbake på jobb. Det hviler et stort ansvar på oss sosialdemokratiske politikere som har fått velgernes tillit, til å levere en politikk ut av krisen som skaper arbeidsplasser, styrker velferdsordningene, kutter utslipp og bidrar til et stabilt og trygt internasjonalt fellesskap. Vanlige folks utrygghet og uro må tas på alvor på veien ut av koronakrisen. Det er vårt beste vern av et stabilt Europa med muligheter for alle.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.