Kronikk: En politikk som når klimamålene

Forrige uke deltok jeg på klimatoppmøtet i Glasgow. Møtet har ikke skapt de største overskriftene. Dampmaskinens fødested vil nok fortsatt identifiseres mer med lokaloppgjøret mellom Celtic og Rangers enn med avgjørende gjennombrudd for å kutte verdens klimagassutslipp.

Like fullt: Det ble gjort fremskritt ved COP 26. I tillegg til nødvendige avklaringer i det etter hvert store settet av internasjonale regler, kom det viktige avklaringer: 100 land er enige om å stanse avskoging og har lagt 12 milliarder dollar på bordet for å få det til. Enda flere er enige om å kutte de globale metanutslippene med 30 prosent innen 2030. Lykkes det, vil det monne. Og over 40 land er enige om å fase ut sin kullproduksjon.

Selv om dette ikke er nok, og det er bekymringsfullt at verden ikke har klart å formulere kraftigere forpliktelser, peker det i riktig retning. For hvert toppmøte forsterkes forpliktelsene, og stadig flere land dras sterkere med i samarbeidet. Møtene representerer derfor noe verden trenger mer av, om vi skal nå klimamålene. I forlengelsen av dette er det forpliktende og ambisiøse klimaarbeidet som har utviklet seg i EU, og som Norge har koblet seg på, et eksempel flere regioner bør se hen til. Det legger til rette for felles spilleregler for hvordan vi kan telle utslipp, og for hvordan utslippskutt skal kunne gjennomføres raskt og effektivt.

Situasjonen med unormalt høye strøm- og gasspriser er samtidig en påminnelse om at omstillingen må gjennomføres på en måte som har oppslutning over tid. Det vil ta tid å omstille verdens energisystemer, skalere opp lav- og nullutslippsløsninger for industrien som kan erstatte særlig kull og sikre fossilfrie transportløsninger. Skjer endringene for raskt, uten pålitelige alternativer, risikerer vi en verden hvor kriser, konflikt og mistillit ødelegger for klimatiltakene vi er helt avhengige av.

At omleggingen til lav- og nullutslippssamfunnet tar tid, er en viktig del av forklaringen på at norsk olje og gass fortsatt har en rolle å spille i årene fremover. Men la det være helt klart: Vår posisjon som olje- og gassnasjon skal ikke være noen hvilepute for våre klimaambisjoner, hverken på hjemmebane eller ute i verden. Utslippene skal ned. Vi skal lede an i utviklingen av de nye fornybare energikildene havvind og hydrogen. Og vi skal vise at gassen kan være anvendelig og bærekraftig ved å lykkes med fangst og lagring av CO₂.

I regjeringens tilleggsnummer til statsbudsjettet viser vi hvordan klimapolitikken kan monne samtidig som den ikke rammer urettferdig. Vi opprettholder den offensive opptrappingen av CO₂-avgiften på 28 prosent og legger til rette for å bygge flere hurtigladestasjoner. For å gi folk og næringsliv noe mer tid til å omstille seg skjermer vi bilistene for deler av prisøkningen ved å redusere veibruksavgiften. Dette gir samlet sett tydelige signaler til de som vurderer å kjøpe elbil, uten at det går for hardt ut over dem som fortsatt trenger bensin- eller dieselbilen i hverdagen.

Regjeringen peker ut retningen som skal sikre at utslippskutt blir til nye næringsmuligheter og arbeidsplasser. Vi styrker Enova og ordningene for grønne lån. Olje- og energidepartementet styrker arbeidet med utviklingen av havvind, slik at sentrale rammebetingelser kan avklares raskere. Selv om det er grenser for mye man kan få til på noen få uker i regjering, vil disse grepene kunne bidra til å utløse private investeringer innen næringer hvor Norge har store muligheter.

Norge er et lite land målt i både antall innbyggere og totale utslipp. Skal vi virkelig bidra, må vi både nå egne utslippsmål og ha ambisjon om å bidra til utslippskutt i resten av verden, ikke minst i Europa som en del av EU-landenes innsats for å lykkes med 55 prosent kutt innen 2030. Tiltak som fremmer grønne næringer i Norge, og som kan gi økt eksport, vil også være bra for verdens klimaavtrykk. I tillegg legger vi aktivt til rette for å omstille tilbudssiden i energiforsyningen, gjennom å hjelpe land med finansiering til utbygging av fornybar energi.

Det finnes ingen enkle svar på vår tids største utfordring. Det er avgjørende at land møtes for å legge konkrete planer og utforme avtaleverk som kan sikre de globale utslippskuttene vi trenger. Vår regjering skal være en tydelig drivkraft i dette arbeidet, gjennom tiltak som sikrer at vi kutter utslipp, skaper jobber og sørger for en rettferdig omstilling. Hjemme og ute.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Vår regjering skal være en tydelig drivkraft i dette arbeidet