Norsk næringsliv har for lengst startet arbeidet med å redusere egne utslipp. Det ser vi i industrien, varehandelen, sjøfartsnæringen, finans, teknologibedriftene og de aller fleste andre næringer. Det samme gjør folk. Elbilsalget går opp og bensin- og dieselsalget går ned. Antallet som reiser kollektivt øker. At flere velger miljøvennlige løsninger avspeiler seg i utslippsstatistikken: Klimagassutslippene i Norge går ned, og er på sitt laveste nivå på 27 år. Det er en god utvikling.
Nå øker regjeringen tempoet i klimasatsingen ytterligere. Nylig lanserte vi en klimaplan som viser vi skal følge opp våre mål og forpliktelser i Parisavtalen. Planen representerer et historisk taktskifte i norsk klimapolitikk. Noen har satt spørsmålstegn ved å om de forsterkede kravene vi varsler er en god eller dårlig nyhet for norsk næringsliv. Etter utallige møter med næringslivet, er mitt klare inntrykk at de ønsker nye krav velkommen. Tilbakemeldingen jeg får, er at næringslivet selv har ambisiøse mål, men de trenger at myndighetene gir forutsigbare rammer gjennom å sette krav som gjelder likt for alle. I klimaplanen gjør vi nettopp det. Vi viser bedrifter hvilke rammevilkår de må forholde seg til i årene fremover. Regjeringens oppskrift er tydelig og klar: Det skal lønne seg å velge klimavennlige løsninger, og det skal koste mer å forurense. Vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen, og vi skal skape flere jobber.
I tiden fremover vil regjeringen styrke kollektivtrafikken, fortsette elbilrevolusjonen, gjøre skipstrafikken grønnere, satse på CO2-fangst og gi industrien støtte til å lykkes med grønn omstilling. Klimaplanen foreslår nye, konkrete virkemidler. Vi vil øke bruken av klimakrav i offentlige innkjøp herunder stille krav om nullutslipp for personbiler, lette varebiler og bybusser. Vi ønsker krav om lav- eller nullutslipp for ferger og hurtigbåter. Regjeringen vil også at det skal innføres trinnvis krav om lav- eller nullutslipp for servicefartøy i havbruksnæringen. Biodrivstoff skal i økende grad skal erstatte fossilt drivstoff.
Det skal bli billigere å opptre miljøvennlig og dyrere å forurense. CO2-avgiften skal økes gradvis de neste årene. Dette gjør vi for å få ned utslippene. Samtidig skal vi ha et konkurransedyktig og forutsigbart skatte- og avgiftsnivå som gjør det attraktivt å drive bedrift og skape flere jobber i Norge. Regjeringen har bidratt til dette ved å senke skattene og avgiftene med omkring 30 milliarder siden 2013. Her skiller vi oss fra venstresiden, som vil øke skatter og avgifter. Vi mener at økte klimaavgifter skal føre til reduksjon i andre skatter og avgifter. De skal ikke være en inntektskilde for staten.
Norges utslipp er små i den globale sammenhengen, og derfor må klimapolitikken ikke bare kutte hjemme, men også utløse utslippskutt i resten av verden. Vi må tenke både globalt og lokalt, langsiktig og kortsiktig. Klimaendringer er et problem, men de skaper også forretningsmuligheter for fremsynte bedrifter som tilbyr klimateknologi og klimaløsninger. I dette arbeidet vil norske forskningsmiljøer være en god støttespiller. I tiden fremover blir det viktig å koble forskning med næringsutvikling. Regjeringen har blant annet prioritert karbonfangst- og lagringsprosjektet Langskip med Norcem i Brevik. Målet er å utvikle ny teknologi og demonstrere for verden at det er mulig å fange, transportere og lagre CO2 i stor skala. Vi har også etablert en ny satsing som heter Grønn plattform, som gir bedrifter og forskningsinstitutter midler til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst. Målet er å øke verdiskapingen og skape flere arbeidsplasser på en bærekraftig måte.
Norge har gode forutsetninger for å lykkes med å utvikle fremtidens klimaløsninger og skape nye grønne jobber. Vi bygger nå verdens største flytende havvindpark, verdens mest miljøvennlige industrianlegg for aluminiumsproduksjon og verdens mest miljøvennlige skipsflåte. Så vet vi at noen bedrifter opplever det som kostbart og risikabelt å ta i bruk siste nytt innen klimavennlig teknologi. Derfor har vi økt støtten til Enova som kan bidra økonomisk, slik at terskelen blir mindre. Regjeringen vil at bedriftene skal finne sin naturlige vei inn i en grønn fremtid, og ikke lete etter en vei utenom. Derfor vil vi stille opp med penger og tydelige prioriteringer i statsbudsjettene.
Jeg tror at et utslippsfritt Norge er mulig. Utslippene har falt i mange år, og med regjeringens klimaplan skal de falle ytterligere. Grønn omstilling krever en ansvarlig, forutsigbar og langsiktig politikk. Det krever også et godt samarbeid og en god dialog mellom politikere, organisasjoner og næringer. Alle må bidra, og alle må ta sitt ansvar. Belønningen blir en bedre fremtid for neste generasjon, for oss og for livet på jorden. Sammen får vi det til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.