Mange nordmenn opplever nå større usikkerhet enn kanskje noen gang før i livet. De svært inngripende tiltakene endrer hverdagen for alle og rammer næringsvirksomhet på bred front. Alle land vi handler med, stenger ned. Og oljeprisen har stupt. Norsk økonomi rammes nå tredobbelt.
I våre kommuner og på Stortinget jobber vi dag og natt for å gi trygghet i en utrygg tid; for eldre og mennesker i risikogrupper, helsepersonell, arbeidsfolk og bedrifter. Ingen skal stå alene – det er vår ambisjon.
Det kan fortsatt bli verre før det blir bedre. Men dette vet vi: Viruset vil passere. Hverdagen kommer tilbake. Og samtidig vil ikke samfunnet vårt være det samme på den andre siden.
Ofte kommer det noen store, definerende oppgaver ut av kriser og krig. Det gjelder mellom land og i land. De eldste blant oss husker gjenoppbyggingen etter fem års okkupasjon. Fra nyere tid har vi erfaringer fra terroren 22. juli 2011 hvor oppgaven som sto igjen, var å gjøre beredskapen i Norge bedre. Etter finanskrisen fra 2008 var mer solide banker en hovedoppgave for samfunnet.
Også koronakrisen vil etterlate seg noen store oppgaver. Mange familier og barn har hatt det tøft i denne tiden. Mange trenger velferdsstaten nå under krisen, mange vil trenge den etterpå. Men den største oppgaven kan bli en ny gjenreisning av økonomien vår. Over 400.000 er arbeidsledige, og vi vet av erfaring at ledighet går fort opp og langsomt ned.
Vi vil trenge en fremtidsrettet plan for å få norsk økonomi på bena og folk tilbake på jobb. I Arbeiderpartiet setter vi i gang arbeidet med en slik plan, forankret i partiets programkomité og i Stortinget. Over påske vil vi invitere til et bredt rådslag med bedrifter, fagbevegelse og de fremste økonomimiljøene våre.
Inn i arbeidet tar vi med oss viktige lærdommer fra tidligere kriser. Den mest grunnleggende er verdien av fellesskap. Etter kriser har vi tradisjon i Norge for å gjøre mer sammen enn hver for oss. Gjenreisningen etter okkupasjonsårene illustrerer det. Bankkrisen tidlig på 1990-tallet gjør det samme. Da gikk staten, fagbevegelse og bedrifter sammen om solidaritetsalternativet for å få ledigheten ned og aktiviteten opp. Den norske modellen og trepartssamarbeidet viste sin styrke.
Solidaritetsalternativet viser også frem noe annet som er viktig: Rettferdighet. Etter finanskrisen strøk mange land her. Fellesskapet reddet bankene, mens toppledere og kapitaleiere, særlig i USA, stakk av med store gevinster da økonomien snudde. Det skaper nå motvilje mot å være med på tøffe tak i mange land.
Så et tredje stikkord: Modernitet. Krisetid er omstillingstid. Motkonjunkturpolitikken må akselerere endringer som vi vet er bra for norsk økonomi på sikt. Det gjør at temaer som digitalisering og utvikling av ny klimateknologi, vil stå sentralt. Å satse på havvind, hydrogen og karbonfangst- og lagring er mer, ikke mindre, aktuelt fremover. Det vil synes i vår plan for økonomisk gjenreising. Og det vil stå sentralt i vårt partiprogram for perioden 2021–2025.
Norge kan klare de tøffe takene som venter etter at krisen er over. Det internasjonale bildet er dystrere. Koronakrisen har avdekket behov for mer internasjonalt samarbeid på helseområdet – om utstyr og teknologi, om sårbare forsyningslinjer for vaksiner og legemidler, om smittetiltak og varslingsrutiner ved utbrudd og mer til.
Men store land må lede og gå foran. Ut av første verdenskrigs grusomheter vokste et sterkt behov for internasjonalt samarbeid. Men den gamle stormakten, Storbritannia, var svekket og den nye, USA, ikke klar. Resultatet ble økonomisk depresjon og en ny verdenskrig. Etter annen verdenskrig var situasjonen en annen. Under ledelse av USA klarte verden å enes om nye politiske og økonomiske institusjoner – som FN, Verdensbanken og IMF.
Nå ledes USA av Donald Trump. Viljen, og tør man si; evnen, til å ta en lederrolle er liten. Og USAs stilling internasjonalt er svekket og vil trolig svekkes ytterligere av at de ser ut til å håndtere koronakrisen dårligere enn mange. EU rives igjen internt. Og et autoritært Kina kan neppe ta det globale lederskapet med å gjøre verden bedre rustet til neste pandemi.
Dersom vi lærer av tidligere kriser, og dersom vi bygger på våre sterke fellesskapsverdier, står vi godt rustet i Norge for det som kommer etter korona.
Men i verden i stort mangler vi lederskap nå – dessverre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.