«Aktivitet av – aktivitet på» kan stå som oppsummering på et halvår utenom det vanlige. Da koronaviruset så ut til å komme ut av kontroll i midten av mars, tok helsemyndighetene konkrete grep for å slå aktiviteten av. Meningen var nettopp det; å dempe aktiviteten i økonomien og samfunnet. Det var metoden som ble valgt for å skape fysisk avstand mellom folk, så smitten ikke skulle spre seg. En nødvendig, men brutal metode: Bedrifter stoppet produksjon, arbeidsfolk ble sendt hjem til passivitet.

I første fase handlet politikken om å begrense de negative effektene av å stanse aktiviteten. Arbeidsfolk, lærlinger, studenter og selvstendig næringsdrivende fikk bedre inntektssikring. Bedriftene fikk store pakker med lån, garantier og kontantstøtte. Dette ble vedtatt med brede flertall, etter at Arbeiderpartiet og opposisjonen på Stortinget rettet opp i forslag som åpenbart manglet sosial rettferdighet.

Nå åpnes samfunnet gradvis. En del aktivitet tar seg opp av seg selv. Frisørsalongen får igjen kunder – folk trenger å klippe seg. Men etterspørsel fra markedet alene får ikke aktiviteten i gang uten videre, i industri, reiseliv eller kulturliv, som også rammes av sviktende etterspørsel fra andre land. Derfor trengs det politiske vedtak for å stimulere aktivitet.

Akkurat som det var rett på ta hardt i da Norge stengte ned, er det rett å ta tydelige grep når vi skal i gang. Derfor er Arbeiderpartiets tiltak for å få hjulene i gang mer kraftfulle enn høyreregjeringens.

For det første: Vi vil sikre aktivitet for arbeidsfolk. Det er avgjørende å få ledige og permitterte tilbake i jobb og like avgjørende at folk kan få bruke tiden uten jobb til å fullføre opplæring og tette hull i kunnskap og kompetanse. Derfor har vi foreslått lønnstilskudd, en betydelig satsing på kompetanse og bedriftsintern opplæring og flere studieplasser, lærlingeplasser og tiltaksplasser hos Nav.

For det andre: Vi vil sikre aktivitet i kommunene – velferdsstaten skal være der når du trenger den. Innsatsen fra fagfolk på sykehjem, sykehus, skoler og kommuner har vært avgjørende for å unngå smitte og møte de sosiale sidene av helsekrisen. Kommunene har hatt store uforutsette utgifter, samtidig som de mister inntekter fra skatt og kollektivtrafikk. Mange av dem vurderer nå å permittere nettopp dem vi kalte «helter» under krisens intense fase. Det ville være helt i tråd med høyresidens budskap om å kutte i offentlig sektor – sist presentert av Norsk Industri, som vil innføre samme produktivitets- og effektivitetsmål i skole og omsorg som i prosessindustrien. Men det er å forstå det norske samfunnet dårlig. Velferden er organisert utenfor markedet nettopp fordi markedssignaler om pris, tilbud og etterspørsel ikke gir mening for hva som er bra skole, barnehage og eldreomsorg. Derfor vil vi for kompensere kommunene fullt ut.

For det tredje: Vi vil sikre aktivitet i næringslivet. Derfor vil vi senke terskelen for hvilke bedrifter som kommer inn i ordningen med kompensasjon. Vi vil ha en sterkere satsing på klimaindustrien med blant annet av en milliard ekstra til Enova, og vi vil holde aktiviteten i gang i byggenæringen og prioriterer store penger til det. Samtidig sikrer vi gjennom avtalen om midlertidige endringer i oljeskattereglene at oljeselskapene gjennomfører planlagte investeringer og dermed gir oppdrag til leverandørindustrien. Vi unngikk masseledighet og sikret aktivitet i vår viktigste industri. Da kan vi også sette mål og stille krav som gir utvikling i riktig retning.

For poenget er dette: Uten aktivitet er det knapt mulig å ha ambisjoner, sette mål og stille krav, hverken til folk eller til bedrifter. Å kutte klimagassutslipp er en nasjonal og global oppgave. En industri som knekker ryggen, kutter utslipp her og nå. Men den gir ikke noe bidrag til det store teknologiske skiftet vi skal gjennom. Nå kan vi igjen sette mål for et samspill mellom politikk og bedriftene; om veien til nullutslipp fra sokkelen, om bygging av skip med null- og lavutslippsteknologi, om grep for å få på bena en norsk hydrogensatsing – og å endelig fullføre en stor ambisjon: fangst, lagring og bruk av CO2.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.