Det fortelles om Einar Gerhardsen at han ble regelrett nedbrutt da han innså at det ikke var mulig å enes om et skandinavisk forsvarsforbund i 1948. Sverige insisterte på at forbundet skulle være nøytralt. Norge mente at Norden trengte vestlige sikkerhetsgarantier. Under Winston Churchills besøk til Norge i juni 1948 var statsministeren delvis fraværende. Han satt nedslått på hytta.
Som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina har Finland og Sverige søkt medlemskap i Nato. Det er historisk. Omsider kan Norden samles i et sikkerhetspolitisk fellesskap. Det bekrefter samtidig det Norden erfarte på slutten av 1940-årene: Nordisk integrasjon på områdene økonomi, marked og forsvar kan bare skje innenfor en europeisk – eller nå; euroatlantisk ramme. Norden alene er en illusjon.
Etter annen verdenskrig var ambisjonene om nordisk samling mange. Det var planer om et felles hjemmemarked, en felles valuta og en skandinavisk forsvarsunion. Én etter én falt ambisjonene i grus. Det Norden derimot utviklet først av alle, var noe i nærheten av et felles arbeidsmarked med mange felles arbeidsrettigheter, og ikke minst passfrihet. Folk til folk-samarbeidet sto sterkt.
Nå har vi fått et felles hjemmemarked i Norden. Det heter EUs indre marked. Danmark, Finland og Sverige er med via EU-medlemskapet, Norge og Island via EØS-avtalen. En felles valuta er også tilgjengelig. Den heter euro og følger av medlemskap i EU, men kun Finland har valgt den. Nå kommer sikkerhetspolitikken. I Nato vil de nordiske landene for første gang i nyere tid ha en ordnet ramme rundt planlegging og øving av forsvaret i en samlet nordisk region, med en gjensidig sikkerhetsgaranti fra USA og 26 andre Nato-land.
Den strevsomme veien mot nordisk samarbeid forteller mye om hvor ulike utgangspunkt de nordiske landene har. Vi kan se like ut, gjennom et språklig fellesskap, den nordiske modellen med demokrati og velferdsstat og ganske lik opptreden i noen brede sammenhenger, som i FN. Men virkeligheten er langt mer sammensatt.
Det finnes noen grunnleggende forskjeller som vi må vi forstå om vi skal utløse Nordens muligheter. I kortform; Finland har gjennom historien vært dominert av sine naboer, med den blodige vinterkrigen med Sovjetunionen som levende minne. Gjennom EU-medlemskapet har Finland lagt bak seg en etterkrigstid i balansegang mellom europeisk tilhørighet og en dikterende nabo i øst.
Medlemskap i både EU og Nato handler om realpolitikk. Sverige har liketil i dag hatt en selvbevissthet preget av 200 år utenfor noen allianse og utenfor alle kriger. Nato-medlemskapet utfordrer identiteten. Danmark er geografisk forankret på det europeiske kontinentet, der naboskapet med Tyskland i sør har vært definerende. Landet har ingen geografisk nærkontakt med Russland. Island er øya i havet som har valgt å ikke ha noen forsvarsmakt. Mens Norge, en «ung stat» fra 1905, er vendt mot havet fra sør til nord. Erfaringene fra annen verdenskrig gjorde at vi valgte Nato fra starten. Vi grenser til Russland, men har til forskjell fra alle Russlands andre naboer aldri vært i krig med naboen i øst.
Med Russlands angrepskrig mot Ukraina skjer det grunnleggende endringer i Europas sikkerhetspolitiske landskap. Konsekvensene vil være mange, og vi ser dem ikke klart mens krigen ennå raser på bakken. Likevel vil noe grunnleggende bli endret i Norden. Med alle nordiske land i Nato får vi for første gang traktatfestet gjensidig støtte til hverandre i krise og krig. Det vil skape en helt ny forutsigbarhet i det nordiske forsvarssamarbeidet og utløse potensial for nytt samarbeid på en rekke områder. Med alle land med i Nato åpnes det for at vi kan benytte alle nordiske flybaser og utveksle informasjon i hele krisespekteret. Sverige og Finland vil bli inkludert i Natos planverk, noe som vil legge en større ramme for planverk for hele Norden.
I Nato kan et samlet Norden bidra til både solidaritet og lavspenning. Norden truer ingen. Norge har som nabo til Sovjetunionen og Russland praktisert en balanse mellom avskrekking og beroligelse og bidratt til det vi omtaler som «high north – low tension». Det er en erfaring Finland har studert nøye. I Nato vil hvert nordisk land kunne kombinere eget forsvar med den tryggheten som følger av et kollektivt forsvar av over 30 land. Det blir et tryggere Norden – og et tryggere Norge – innen rammen av et utvidet Nato.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.