Jeg brukte mye av tiden i påskedagene til å jobbe med hvordan vi møter krigen i Ukraina og flyktningstrømmen den forårsaker. Samtidig slo det meg at dette var en påske uten koronaregler. Med våren og forsommeren i anmarsj er munnbindene borte fra butikkene og togene og flyene. Møtet med pandemien handler virkelig om noen store kontraster. Mellom ulike deler av verden, men også i vårt eget land og våre egne liv.

For to år siden var det forbud mot påske på hytta. I fjor var hytteforbudet opphevet, men du måtte begrense antall gjester. I år var alt dette historie. Vi har avviklet alle restriksjonene. Likevel er det verdt å tenke på at det bare for noen måneder siden så helt annerledes ut. I desember måtte vi innføre nye kraftfulle tiltak etter økningen i deltasmitte og spredningen av omikronvarianten. Det var tøft, og særlig for de unge og for mange i kultur- og utelivsbransjen. Men på nytt viste vi at vi i fellesskap klarte å komme gjennom. Fordi så mange har tatt vaksine, og fordi så mange sluttet opp om tiltakene – enda så inngripende de var. Dette er solidaritet og tillit, det er fellesskapet som fungerer.

Sammenlignet med andre land har vi klart oss godt, takket være et sterkt offentlig helsevesen tilgjengelig for alle, et organisert arbeidsliv som har snudd seg rundt, velfungerende kommuner som fortløpende har løst nye og store oppgaver, og en stat med muskler og vilje til å støtte små og store bedrifter for å bevare arbeidsplasser. Og dyktige kvinner og menn som har stått på i førstelinjen.

Nå er økonomien sterkt tilbake. Ledigheten er lav; aktiviteten er høy. For mange er livet godt igjen. Likevel – eller kanskje nettopp derfor – er det viktig å minne om at pandemien har skapt sår som det vil ta tid å hele.

Mens mange fikk en mild sykdom da viruset nådde oss, sliter andre lenge. Mens mange har spart penger gjennom pandemien, har andre fått dårligere råd. Og mens mange har taklet annerledeslivet godt, har andre strevd psykisk og gjør det fortsatt.

På vei ut av pandemien er det derfor nødvendig å slå fast: Solidariteten slutter ikke nå. Fellesskapet har store oppgaver å løse i etterdønningene av koronaen. En av de viktigste handler om å hjelpe folk som strever med å mestre og igjen glede seg over livet. Regjeringen jobber med en opptrappingsplan for psykisk helsehjelp. Folk skal få den hjelpen de trenger – og mange flere bør få hjelpen før problemene utvikler seg til å bli så alvorlige at de krever hjelp i spesialisthelsetjenesten. Særlig må vi nå de unge. Vi kan ikke basere oss på at de som har råd kan kjøpe seg psykologtimer i det private markedet, mens andre opplever stengte dører. Vi trenger flere lavterskeltilbud der folk kan få hjelp gratis og uten henvisning. Det står høyt på regjeringens prioriteringsliste.

Om få dager mottar vi en ny rapport fra koronakommisjonen. Den har sett på håndteringen av pandemien frem til oktober. Et nytt ekspertutvalg skal vurdere håndteringen etter det. Allerede har vi lært mye. Erfaringene har gjort oss i stand til å trekke opp scenarioer for videre utvikling av pandemien og lage planer for det som kan skje, som ved nye utbrudd. Målet er at vi skal kunne oppdage en endret situasjon tidlig, så vi kan svare raskt og med riktige tiltak. Det er nå et godt håp om at pandemien kan håndteres uten bruk av belastende smitteverntiltak.

Samtidig må vi huske dette: Erfaringene har også lært oss at vi ikke er trygge før hele verden er trygg. Høy vaksinedekning i Norge er ikke nok. Nye mutanter kan oppstå. Både av hensyn til vår egen trygghet og i solidaritet med resten av verden skal vi støtte land som er sårbare. Norge har gått foran i arbeidet med å skaffe flere tilgang til vaksiner gjennom den globale pandemikoalisjonen Act-A. Vi skal fortsette å bruke det internasjonale samarbeidet til å styrke beredskapen i møte med nye typer utbrudd.

For de kan komme, selv om det er vanskelig å se for seg når vi endelig møter en normal vår – der ikke noe vårtegn har gledet meg mer enn klynger av avgangselever kledd i russedress. Som slipper å vente til neste sommer før de kan synge gamle sanger om igjen. Uten munnbind.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.