Perspektivmeldingen blir nok aldri en kioskvelter. Men den er et av de viktigste politiske dokumentene som lages.

Sjelden synes konsekvensene av politiske valg så godt som når vi ser forbi neste valg og inn i tiårene som ligger foran oss, helt mot 2060. Det er mye uforutsett som kan skje; tenk om du sto i 1921 og skulle beskrive utfordringer helt til 1960 - det ville bli mange bom.

Likevel er det noe vi kan fastslå med stor grad av sikkerhet: Mye av det vi ønsker for samfunnet, er avhengig av at folk er i jobb. Den viktigste figuren i perspektivmeldingen er kakediagrammet som viser at ¾ av vår nasjonalformue består av mennesker i arbeid.

Om vi skulle peke ut én politisk satsing som virkelig teller, må det derfor være denne: At arbeid til alle er jobb nummer én. Nesten alt vi skal få til i samfunnet, bygger direkte eller indirekte på det.

Bak oss har vi en periode med større økonomisk handlingsrom og større økning i bruk av oljepenger enn vi noen gang har hatt, og trolig aldri vil få igjen. Hva har høyreregjeringen fått til på disse årene? Altfor lite, viser deres egen perspektivmelding. Den varsler om skyer, ikke i horisonten, men her og nå. At det blir flere eldre, har vi visst lenge. Men at andelen i arbeidsfør alder som jobber, går ned, er en farlig trend. Vi lå lenge på topp i yrkesdeltakelse i OECD. Siden 2010 har vi mistet både tetposisjon og pallplass. Konklusjonen er tydelig: Vår viktigste formue forvaltes for dårlig.

DN mener: Får vi en bremse- eller ryggeregjering til høsten? dnPlus

Den akutte arbeidsledighetskrisen skyldes pandemi og nedstengning. Men allerede før pandemien vokste andelen nordmenn utenfor arbeidslivet. Særlig blant unge. Antall unge på uføretrygd er doblet under Erna Solberg. Resultatet kan bli langvarig utenforskap. Det er verken bra for den enkelte eller for fellesskapets regnestykker: Det samfunnsmessige tapet ved at en ung voksen blir uføretrygdet og aldri kommer tilbake i jobb, er beregnet til 15,9 millioner kroner. Eller se på oppsiden: Om vi får flere uføre i jobb og halverer forskjellen mellom norsk og svensk uføreandel, gir det fellesskapet økt handlingsrom på 44 milliarder.

Erna Solberg inviterer gjerne til dugnad når samfunnsutfordringer skal løses, enten det handler om arbeid, inkludering eller korona. Vi kjenner dugnaden fra idrettsklubben eller nabolaget. Ideen er at innsatsen fordeles jevnt og rettferdig. Slik er det ikke i møte med de store utfordringene. Byrdene er ikke jevnt fordelt. Politikk – eller mangelen på politikk – legger premissene. Og det trengs mye sterkere lederskap.

Noe har vi lyktes med: Vi står lenger i arbeid. Det er et resultat av bedre helse og en vellykket pensjonsreform. Politikk virker. Nå trengs mer politisk satsing for å kvalifisere våre unge til et krevende arbeidsmarked, og for å sørge for at det som venter i arbeidslivet, er en hel, fast stilling og en lønn å leve av.

Det er ingen quick fix. Det må starte tidlig, med investering i god skole, trygg oppvekst og god folkehelse, fysisk som psykisk.

Investeringen må fortsette inn i ungdomsårene, med et kvalitetsløft på videregående, særlig innen yrkesfagene. Vi må garantere at de som velger yrkesfag får lærlingeplass. Så må vi våge å teste ut ny politikk. Vi trenger bedre samordning av tjenestene i helsesektoren, NAV og utdanningssystemet. Arbeiderpartiet vil ha en aktivitetsreform og gi alle under 30 år en garanti som sikrer at de er i jobb, under utdanning eller kompetansegivende opplæring innen en periode på to måneder. Nye mottakere av arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd som kan jobbe noe, skal få kombinere trygd og arbeid.

Kjendisenes leirskole magasinetPlus

Flere i jobb avhenger også av at arbeidslivet er seriøst. At det finnes en hel jobb og en lønn å leve av. 15-åringen plukker kjapt opp fortellinger om arbeidsplassen der det er deltid, dårlig lønn og få som snakker norsk. Da velger hun noe annet. Perspektivmeldingen viser nok en gang at mangelen på fagarbeidere bare vil øke i årene som kommer, fra bygg og anlegg til helsefag. Det trengs virkelig et krafttak, også for bedre balanse mellom kvinner og menn; flere kvinner til bygg og anlegg og flere menn til helse og omsorg.

Ingen av disse utfordringene løses av dugnad eller skattekutt til dem på toppen. I stedet må vi investere i velferd og kompetanse og rydde opp i arbeidslivet. Som Gro Harlem Brundtland presist formulerte det: Alt henger sammen med alt. Også her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.