Det normale, både i Norge og i andre land, er en sterk, offentlig velferdstjeneste med private og ideelle supplementer. Mange av de viktigste tjenestene i dagens velferdstilbud var opprinnelig initiativer fra private og ideelle, som det offentlige gradvis har tatt ansvar for.
Man kan derfor si at den norske velferdsmodellen er bygget på et samarbeid mellom det offentlige, private og ideelle – med det offentlige som bærebjelken, og for det offentliges regning.