Da jeg var utenriksminister, hadde jeg en liten tekst liggende i skrivebordsskuffen der det sto: «Utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig». Meningen ga seg selv: Har vi ordnede forhold til verden rundt oss, gir det handlefrihet nasjonalt.
På lappen kunne det stått det motsatte også, som både president Biden og utenriksminister Tony Blinken sikkert tenker på nå: «Innenrikspolitikk gjør utenrikspolitikk mulig». Land med vekst og stabilitet, har overskudd til å lede an også utenfor egne landegrenser. Store interne problemer forplanter seg på den andre siden fort til utenrikspolitikken.
Dagens USA er et godt eksempel på den nære sammenhengen mellom innenrikspolitikk og utenrikspolitikk. Den dype polariseringen internt i det amerikanske samfunnet brakte Donald Trump til makten. Det ledet også til en amerikansk utenrikspolitikk preget av mer alenegang og uforutsigbarhet enn noen gang siden mellomkrigstiden.
Bidens utenrikspolitikk vil også avhenge av innenrikspolitikken. Knapt noen president har inntatt det ovale kontor i et mer krisepreget USA enn det Joe Biden nå gjør. Abraham Lincoln kom til makten våren 1861, noen uker før utbruddet av den amerikanske borgerkrigen. Franklin D. Roosevelt overtok i 1933 ledelsen av et USA i dyp økonomisk og sosial krise etter børskrakket i 1929. Det er nok de nærmeste historiske parallellene.
I Bidens USA har koronapandemien hittil tatt 400.000 menneskeliv. Landet er i økonomisk tilbakegang. De økonomiske forskjellene er sjokkerende og økende. Og USAs arvesynd, slaveriet og raseskillet, rir landet som en mare.
Også politisk er USA dypt splittet. Etter stormingen av Kongressen 6. januar venter en ny riksrettssak mot Trump – og sjelegranskning for det republikanske partiet. Men 74 millioner velgere stemte på Trump, ni millioner flere enn i 2016.
Dette har svekket USAs stilling i verden. USAs allierte og USAs fiender ser et land som ikke klarer å holde orden i eget hus. Derfor er det viktigste Biden på lang sikt kan gjøre for å gjenreise USAs posisjon i verden, å gi flere amerikanere et bedre liv. Stikkordene er like kjente som krevende å gjøre noe med: Gode jobber, helsetjenester og utdannelse til flere, en mer rettferdig fordeling av makt og muligheter, rasisme og diskriminering som dør ut. Og i tillegg: Lette grepet konspirasjonsteorier, falske nyheter og ekkokamre har festet om amerikaneres tankeliv. Det sier noe om vår tid at Biden i sin innsettelsestale så sterkt understreket betydningen av å snakke sant.
Men for all del: Biden-administrasjonen vil føre en ny – og for verden og Norge – bedre utenrikspolitikk enn Trump. USA vil opptre mer forutsigbart og engasjere til samarbeid. Allianser er helt avgjørende for USAs unike posisjon. Få vet det bedre enn Biden. Land som Kina og Russland har i praksis knapt allierte å snakke om.
«Personell is policy», heter det også. Dyktige og erfarne folk går på jobb i den nye administrasjonen. Vi kjenner mange av dem – og de kjenner oss. Jake Sullivan, Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver, fortalte meg at han flittig bruker collegegenseren fra Universitetet i Tromsø, plukket opp da han deltok på Hillary Clintons norgesbesøk i 2012. Med andre ord, han kan noe om nordområdene!
USA trer igjen inn i klimaavtalen fra Paris, og gjeninntrer i WHO. Og 5. februar utløper den viktige START-avtalen mellom USA og Russland om strategiske atomvåpen. USA og Russland har mulighet til å forlenge og utvide avtalen, både til å omfatte flere typer våpen og innlemme Kina.
Noe er likevel permanent forandret i USAs syn på verden – og kanskje også i verdens syn på USA. Forholdet til Kina er ett eksempel. Det vil nok være mer preget av konkurranse og konfrontasjon under Biden enn under tidligere demokratiske presidenter. USAs mulighet til å lede internasjonalt er mer krevende enn i tiårene frem til 2000.
Til sist; la oss ikke glemme at USA fortsatt har et enormt potensial. Økonomiske ressurser, fremragende kompetanse og kreativitet, og verdensledende posisjoner innen universiteter, forskning og industri. Professor Terje Tvedt sa klokt at verden i dag har tendens til å overvurdere Kina og undervurdere USA. Jeg tror han har rett.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.