Vår oppgave er å skape en skole som er så god at det er elevens talent, interesse og innsats som avgjør, ikke om eleven er gutt eller jente, om foreldrene er født i Somalia eller i Norge, om foreldrene har kort eller lang utdannelse, om eleven bor i Vardø eller i Oslo.

Vi skaper en kunnskapsskole ved å prioritere det viktigste først: mer kunnskap, mer læring og mer mestring. Samtidig vet vi at trygge barn som trives, lærer bedre. Derfor er arbeidet for et godt læringsmiljø fritt for mobbing en del av vår kunnskapsskole. Forrige gang Høyre satt i regjering gjennomførte vi Kunnskapsløftet, i denne perioden har tidlig innsats, et løft for lærerne og å fornye skolens innhold gjennom Fagfornyelsen stått øverst på prioriteringslisten. Det er fordi Høyre vet at vi må prioritere.

Fortsatt er det likevel store forskjeller i Skole-Norge. Skolen klarer ikke i stor nok grad å løfte alle elever. Dette skaper en forskjellsskole. Og forskjellene kommer tydelig frem når vi bryter ned resultatene mellom fylker, mellom kommuner, mellom skoler, mellom kjønn og sosial bakgrunn.

For å ta noen eksempler: For de yngste elevene utgjør forskjellen mellom de beste og de svakeste skolene hele ett skoleår med læring. Blant elevene som begynte på videregående skole i Sogn og Fjordane i 2012, var det 77 prosent som fullførte innen fem år. Blant dem som begynte i Finnmark var det derimot bare 61 prosent som fullførte.

Selv om vi står overfor utfordringer i norsk skole, skal vi ikke glemme at mye også går i riktig retning:

  • Elevene lærer mer, er mer til stede og flere fullfører videregående opplæring
  • Gjennomføringen i videregående øker mest blant elever med lavt utdannede foreldre og norskfødte elever med innvandrerbakgrunn
  • Elevundersøkelsen viser at færre opplever mobbing

Norge har blant de beste utgangspunktene i verden for å skape en skole med muligheter for alle. En god og likeverdig skolegang er nøkkelen til sosial mobilitet for den enkelte, og små forskjeller i samfunnet. Kampen mot forskjellsskolen er derfor også kampen for kunnskapsskolen.

Lokalpolitikken spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet. De som styrer over en skole som ikke løfter alle elever, og som opplever høyt frafall, må se til landets gode skolekommuner for inspirasjon. Dette skal vi hjelpe dem med. Regjeringen har derfor innført en nedre grense for skolekvalitet. Det betyr at vi har satt en grense for hvor dårlig skolekvalitet en kommune kan ha. De som ikke når opp får tilbud om statlig støtte og veiledning i 2 år for å bidra til å heve kvaliteten på opplæringen til elevene. I dag omfatter det 66 kommuner og 227 offentlige skoler, og alle disse kommunene har satt i gang tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringen.

Nasjonalt har regjeringen også gjennomført flere tiltak slik at elevene skal lære og mestre mer. Den største innsatsen har vært for å løfte lærerne. Vi har innført krav om karakteren 4 i matematikk for å komme inn på lærerstudiet, og gjort lærerutdannelsen til en femårig masterutdannelse. I perioden 2014–19 har rundt 34.000 lærere fått tilbud om videreutdanning. Dette er tiltak som gir resultater, men det er også tiltak som har høstet sterk kritikk fra deler av opposisjonen.

En dårlig skole kan ha stor innvirkning på enkeltmenneskers liv. Går du ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive eller regne skikkelig, er sjansen for at du ikke fullfører videregående opplæring høyere enn om du hadde fått den hjelpen du trengte. Og uten videregående utdannelse er veien inn i arbeidslivet blitt lengre. Derfor må vi ta knekken på forskjellsskolen.

Politikere som ikke griper inn når læringsmiljøet og skoleresultatene er dårlige, svikter barna i sin kommune. Vi har en plikt som foreldre, som voksne, men ikke minst som politikere å gi barna våre en god oppvekst og en god utdannelse. Det er grunnlaget for å kunne leve gode og selvstendige liv. Høyre vil derfor bekjempe forskjellsskolen ved å prioritere det viktigste først: kunnskap og mestring i skolen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.