600 000 nordmenn gruer seg til jul i år, viser Unicefs årlige juleundersøkelse. Det er rekordmange. Det er de med lavest inntekt som gruer seg mest, og mer enn hver fjerde spurte forteller at den økonomiske situasjonen vil påvirke julen negativt.
Jeg blir alltid trist når jeg leser at folk gruer seg til jul. Og i år vet vi at det er ekstra mange familier som sliter på grunn av høye strømpriser, økte matvarepriser og stigende renter.
Men de som sliter aller mest, er de som fra før lever med vedvarende lav inntekt. For dem utgjør gjerne strøm og mat en stor del av budsjettet allerede, og de har få unødvendige utgifter som kan kuttes.
SSBs tall fra 2020 viser at så mange som 115 000 barn vokser opp i en husholdning med vedvarende lav inntekt. Selv om mange av disse barna klarer seg veldig bra, er det ingen tvil om at det kan ha store konsekvenser å vokse opp i fattigdom. Barn i familier med lav inntekt dropper for eksempel oftere ut av skolen, de deltar på færre fritidsaktiviteter, de bor trangere og flytter oftere – noe som igjen kan få betydning for både helse, skolegang og venner.
Vi må gjøre det vi kan for å bidra til at alle kan ha en trygg og god familieøkonomi. Men for å få til det, må vi vite noe om hvem som lever i lavinntektsfamilier.
For det første er de med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, mest utsatt for lavinntekt. Arbeidsinntekt, eller snarere mangel på det, er den viktigste forklaringen på lavinntekt ifølge SSBs analyser. Noe av det aller viktigste vi kan gjøre er derfor å sørge for at flere får en jobb å gå til og en inntekt å leve av. Derfor vil Høyre gi flere mulighet til å jobbe, og sikre at flere får kompetansen de trenger for å ta del i fremtidens arbeidsliv.
For det andre er barn med innvandrerbakgrunn mest utsatt. Av de 115 000 barna i familier med vedvarende lav inntekt, var rundt 60 prosent innvandrer selv eller barn av foreldre som hadde innvandret. Økningen i andel barn i lavinntektsfamilier siden 2006 handler i stor grad om innvandring. Derfor mener jeg at vi må styrke integreringen, og i Høyres alternative statsbudsjett for 2023 foreslår vi at flere kvinner skal få mulighet til å komme ut i jobb gjennom Jobbsjansen, og at norskopplæringen skal styrkes slik at 3000 flere innvandrere kan lære seg norsk. Gode norskkunnskaper er viktig for å ta del i arbeidslivet.
For det tredje er enslige forsørgere, og familier med mange barn, oftere å finne i lavinntektsgruppen. Derfor bør vi også ha målrettede virkemidler som kan gi barnefamilier mer å rutte med.
I regjering prioriterte vi blant annet gratis kjernetid i barnehagen for familier med lav inntekt, vi satte en nasjonal grense for foreldrebetaling i både barnehage og SFO, vi innførte et prøveprosjekt med fritidskortordning for barn, og vi nesten tredoblet satsingen på ferie- og fritidstilbud. Slike tiltak vises ikke i inntektsstatistikken, men de gjør hverdagen bedre for tusenvis av familier. Vi økte også barnetrygden for de minste barna for første gang siden 1996.
Økningen har gitt resultater. Ifølge SSB kan økt barnetrygd for barn under seks år ha bidratt til at andelen små barn som lever i lavinntektsfamilier nå er blitt mindre, og analyser tyder på at barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å redusere barnefattigdom.
Når vi nå står i ekstraordinære tider, med rekordmange som gruer seg til jul og enda flere som får trangere økonomi som følge av økte priser og renter, mener Høyre at barnetrygden er blant de mest målrettede måtene å hjelpe barnefamiliene på. I vårt alternative statsbudsjett for 2023 foreslår vi derfor å øke barnetrygden med ytterligere 3000 kroner per barn.
Barnetrygden er lik for alle, uansett om du er fattig eller rik. Akkurat som skole, høyere utdannelse og helsetjenester er det. Det bidrar til forutsigbarhet og til at ordningen har legitimitet. Og det er et signal fra fellesskapet om at familier som velger å få barn – og dermed bidrar til å sikre velferdssamfunnets bærekraft i fremtiden – skal bli kompensert for det.
Men viktigst av alt: Barnetrygden er en målrettet og sikker måte å treffe barnefamiliene på. Både de som lever med vedvarende lav inntekt, og de som nå står i fare for å oppleve trange økonomiske tider som følge av økte priser og renter.
Mitt håp er at flere barn kan glede seg til jul.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.