Krigen i Ukraina rykker nærmere på flere måter. I Østersjøen er gassrørlinjene ødelagt, sannsynligvis på grunn av russisk sabotasje. Det er observert droner langs viktige olje- og gassinstallasjoner i Norge. Og folk og bedrifter over hele landet betaler for Putins krigføring gjennom høye strømpriser, inflasjon og økt rente.
Det viktigste nå er å støtte Ukraina både politisk, humanitært og militært. Vi må styrke egen beredskap. Og vi må hjelpe folk og bedrifter slik at strømregningen ikke kaster dem over ende.
Dette må vi gjøre samtidig som vi demper presset i norsk økonomi. Helt konkret betyr det å begrense statens pengebruk og øke tilgangen på arbeidskraft.
Selv om krigen i Ukraina, og konsekvensene av den, er den viktigste saken i norsk politikk nå, må vi ikke miste andre langsiktige utfordringer av syne.
Vi må holde trykket oppe for å nå klimamålene. Vi må sørge for at flere får kompetansen de trenger for å ta del i arbeidslivet. Og vi må legge til rette for et levedyktig næringsliv som bidrar med nye lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet. I en krise er det viktig at de tiltakene vi innfører ikke gjør det vanskeligere å løse de langsiktige utfordringene.
Både de kortsiktige og langsiktige utfordringene tilsier at det er helt feil medisin å øke de offentlige utgiftene, og direkte skadelig å velte regningen over på folk og bedrifter.
Næringslivet forteller at det er hardt rammet av økte strømpriser. Mange bedrifter har mistet sitt viktigste konkurransefortrinn gjennom mange år, nemlig rikelig tilgang på rimelig energi. De forteller om mangel på folk, og at de er bekymret for at regjeringen gjør det vanskeligere å leie inn nødvendig arbeidskraft.
Likevel får bedriftene nå et skattesjokk fra regjeringen – stikk i strid med egne løfter. Det blir mindre lønnsomt å investere, mindre lønnsomt å ansette, og mer usikkerhet om fremtiden. Som om verden ikke var usikker nok fra før.
Før statsbudsjettet ble lagt frem, fortalte regjeringen at det ville bli et stramt budsjett. De sa at vi måtte bruke mindre penger for å dempe presset i norsk økonomi, og at det ville bli krevende å innfri valgløftene. Nå viser budsjettforslaget at de ikke snakket sant.
Nå viser budsjettforslaget at de ikke snakket sant
For det første er det langt fra et stramt budsjett. Regjeringen reduserer riktignok oljepengebruken, men bruker fremdeles mer oljepenger enn Norges Bank legger til grunn. Den såkalte budsjettimpulsen viser at budsjettet er langt mer ekspansivt enn det budsjettet den borgerlige regjeringen la frem forrige høst.
For det andre bruker ikke regjeringen mindre penger. De bare velter regningen over på næringslivet. Grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Økt skatt på norsk eierskap av norske arbeidsplasser. Avgift på kraftproduksjon. Ekstra arbeidsgiveravgift.
De øker skattene med i alt 46 milliarder kroner neste år. I tillegg kommer de syv milliardene de økte med like etter regjeringsskiftet for under ett år siden. 53 milliarder er fem milliarder mer enn selv Rødt ville øke skattene med før valgt – og Rødt mente man burde bruke fire år på å nå det nivået.
Skatteøkningene gir regjeringen mer penger å rutte med på kort sikt. Men på lang sikt vil det gjøre det vanskeligere å løse de utfordringene Norge står overfor.
Bedriftene trenger kapital for å erstatte gamle maskiner med ny, grønn teknologi. De trenger kapital for å skape arbeidsplasser. Og de trenger kapital for å håndtere krevende tider med økt konkurranse og mangel på arbeidskraft.
Norge trenger politikere som tar fatt på de viktigste utfordringene fremover, som mangel på arbeidskraft og mangel på kompetanse. Altfor mange står utenfor arbeidslivet, og vi trenger en kraftfull politikk for at flere kommer i jobb.
I uforutsigbare tider bør politikerne bidra med forutsigbarhet og langsiktige løsninger som kan stå seg over tid. Vi bør gjøre det enklere for bedriftene å skape arbeidsplasser og investere i det grønne skiftet. Og vi bør redusere veksten i offentlig sektor slik at vi ikke tapper næringslivet for arbeidskraft.
Vi kom gjennom koronakrisen med en høyere andel av befolkningen i arbeid fordi vi tok vare på bedriftene våre. Vi økte ikke skattene én eneste gang. Vi kan ikke løse fremtidsutfordringene våre ved bare å øke skattene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.