Statsminister Solberg markerte i DN forrige helg (5. desember) hva hun mener er den store helsepolitiske saken inn mot valget 2021: Arbeiderpartiets motstand mot Høyres modell for å øke andelen private aktører i sykehusene. I Solbergs modell kan private starte opp behandlingstilbud som fellesskapets sykehus er forpliktet til å finansiere. Det er en dårlig idé og en dårlig løsning.

La meg oppklare hva Arbeiderpartiet ønsker for Helse-Norge: Når du blir syk eller skadet, skal du kunne velge hvor du vil behandles. Det er fritt sykehusvalg i Norge, dette var det Arbeiderpartiet som innførte. Ordningen er bra fordi den gjør at du kan velge det sykehuset som gir best og raskest hjelp. Du kan velge mellom offentlige sykehus og private aktører som har avtale med helseforetakene. At de private må ha avtaler, gir et godt samarbeid med seriøse aktører og gjør at sykehusene, styrt av det offentlige, har kontroll på at økonomiske og faglige ressurser blir brukt der de trengs mest. Pasienter med sammensatte og kroniske lidelser – som aldri vil bli attraktive kunder for private aktører – skal være sikre på at de blir prioritert på lik linje med andre, mer «lønnsomme» pasienter.

Arbeiderpartiet vil også videreføre helhetlige pasientforløp, et arbeid jeg satte i gang som helseminister, og som Høie har videreført under navnet pakkeforløp. For mange typer lidelser gir dette forutsigbarhet og trygghet. Mens andre, som pasienter med rusproblemer eller psykiske lidelser, passer dårlig i en «pakke». De trenger et tilbud tilpasset den enkelte, med mer fleksibilitet, og det skal de få i Arbeiderpartiets system.

Vi har enorme utfordringer foran oss i helsepolitikken, ikke minst med mange flere eldre. Disse utfordringene løses dårligere med Solbergs modell, som går bort fra prinsippet om at helsepengene skal brukes der de trengs mest. Høyre har bygget opp et system som gir fri etableringsrett for private på offentlig regning, uten krav til god og effektiv behandling. Enkelte aktører som ble ansett av Helse sør-øst som så useriøse at de aldri ville kunnet få en langsiktig avtale, har nå fått plass i Høyres markedsmodell. Så lenge de er gode på markedsføring og klarer å tiltrekke seg pasienter, kan de tilby behandling og tjene gode penger, som hentes fra de offentlige sykehusenes budsjetter. Det er å sette markedsmodellen foran pasientene.

Med Høyres modell trekkes fagfolk fra distriktene mot de store byene. 70 prosent av aktørene i ordningen er på Østlandet. Hva gjør det med folks frihet i distriktene? Eller hva med at kommersielle aktører premieres for å la pasienter v ære lenge i behandling mens regjeringens politikk gjør at de kastes ut så fort som mulig i den offentlige psykiatrien? Er det «pasientenes helsetjeneste»?

I Solbergs Sykehus-Norge brukes det 15 prosent mer på administrasjon enn da hun tok over. Tenk på all behandling vi kunne fått for de pengene! Fra 2010 og i årene som fulgte, gikk ventetidene i sykehusene ned, i hovedsak på grunn av vår samhandlingsreform, som har gitt mer behandling på dagtid. Men i samme periode som bruken av Solbergs privatiseringsmodell tredoblet seg, fra 2017 til 2019, har ventetidene igjen økt. Kort sagt – Aps reform ga kortere ventetider, Solbergs reform er ineffektiv og dyr.

Jeg mener vi må snakke om de virkelig store oppgavene, de som ikke finner svar i Solbergs modell. Nedgangen i antall sykehjemsplasser og manglende tilbud for mennesker med demens, er en slik. Pasienter som blir kasteballer mellom nivåer i helsetjenesten, er en slik. Utviklingen der stadig flere er så utrygge på at de f år den beste hjelpen i sykehusene at de skaffer seg helseforsikring, er en slik. Frykt for at ambulansen ikke når frem i tide, og at fødetilbudet er underbemannet, er en slik. Høyres brudd på løftet om en «gyllen regel» for vekst i psykisk helsevern, er en slik. Jeg tror til og med fagfolks frustrasjon over målesystemer som tar masse tid og straffer innovasjon, er en slik.

Men på ett punkt er jeg enig med Solberg. Helse og eldreomsorg bør bli hovedsaker i valgkampen. Det ser Arbeiderpartiet frem til.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.