Videregående opplæring er blitt en forutsetning for å få varig tilknytning til arbeidslivet i Norge. Da burde det bekymre oss at over tyve prosent av dem som starter på videregående ikke har fullført etter fem år, og at en halv million voksne nordmenn mangler fullført videregående opplæring.

Det er en nær sammenheng mellom fullført videregående opplæring og om man kommer i jobb. Det blir tydelig når vi vet at bare 6 av 10 som mangler fullført videregående opplæring er i jobb. I 2020 var andelen arbeidsledige dobbel så høy i gruppen uten videregående, sammenlignet med gruppen med videregående opplæring. For den enkelte betyr det at man går glipp av fellesskapet som jobben er. For samfunnet betyr det at vi går glipp av verdifulle arbeidsressurser.

Fremover må vi øke andelen som er kvalifisert til jobb, og vi må få ned andelen som ramler ut av arbeidslivet fordi de mangler kompetansen arbeidsplassen deres krever. Da må vi øke andelen som fullfører videregående opplæring. Tre ting må på plass hvis vi skal lykkes. Elevene må møte kompetente lærere i klasserommet, vi må ha tidlig innsats for å fange opp de elevene som strever, og vi må forbedre videregående opplæring. De to første er vi godt i gang med, det siste punktet leverte regjeringen en stortingsmelding om i går.

Allerede i valgkampen i 2017 lanserte Høyre et mål om at 9 av 10 skal fullføre videregående opplæring innen 2030. Så langt peker pilene i riktig retning. Aldri før har flere fullført enn nå. Vi har også synliggjort 50 steg for å nå det målet. Mange av stegene dreier seg om å bygge videre på de to store reformene av norsk skole som vi systematisk har gjennomført siden 2013; Lærerløftet og en reform for tidlig innsats.

Lærerløftet handler om å øke kvaliteten på lærerne gjennom femåring masterutdannelse, krav til studiepoeng i undervisningsfagene, krav til fire i matematikk for å komme inn på lærerutdannelsen, og ikke minst tidens største satsing på etter- og videreutdanning. Reformen for tidlig innsats handler om å fange opp elever som sliter og gi dem hjelp tidlig nok i skoleløpet til at de ikke blir hengende etter. Vi vet nemlig at jo tidligere vi kan hjelpe barn som strever med grunnleggende ferdigheter, jo større sannsynlighet er det for at gapet mellom dem og klassekameratene kan tettes.

Vi vet også at det er en direkte sammenheng mellom karakterene man får på ungdomsskolen, og sannsynligheten for at man lykkes med å fullføre videregående. Studier indikerer at en økning i gjennomsnittskarakteren med ett karakterpoeng øker sannsynligheten for å fullføre med nesten 30 prosentpoeng. Dette viser med all tydelighet at det å styrke elevenes faglige forutsetninger fra grunnskolen, er noe av det viktigste vi gjør for å forhindre frafall. Høyres skolereformer har derfor handlet om å skape et best mulig utgangspunkt fra barnehagen og gjennom grunnskoleløpet.

Vi må likevel ikke tro at det er for sent å gjøre noe når elevene begynner på videregående. Det ville være en fallitterklæring. Derfor la regjeringen i går frem en tredje reform i rekken; en fullføringsreform som tar for seg nettopp innholdet i videregående opplæring. For å hjelpe flere til å fullføre må opplæringen i større grad tilpasses elever med svake faglige forutsetninger. Vi foreslår blant annet å innføre en plikt til å jobbe systematisk og forebyggende rettet mot elever som står i fare for ikke å bestå fag.

Med denne reformen gjør vi også videregående opplæring til noe som ikke bare er tilpasset de mellom 16 og 19 år. Fremover må tilbudet i videregående skole være tilpasset voksne som er i jobb, og som trenger å komme tilbake til skolebenken. Ett av de viktigste tiltakene er å utvide retten til videregående opplæring. Det vil nettopp gi voksne som har brukt opp retten en sjanse til å komme tilbake. Et annet viktig grep er å gjøre opplæringen mer fleksibel gjennom å benytte modulstrukturert opplæring. Modulstrukturert opplæring vil gjøre terskelen lavere for voksne til å få dokumentert kompetanse ved siden av forpliktelser til jobb og familie.

Summen av regjeringens reformer og tiltak representerer en investering i å få flere gjennom videregående. Det er en avgjørende investering i ungdommen vår, men også en avgjørende investering i Norges fremtid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.