Finansdepartementet advarer mot å gi norske medier flere hundre millioner kroner i støtte ved å senke eller fjerne arbeidsgiveravgift for medieselskaper, slik både Mediemangfoldsutvalget og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har gått inn for.
Bakgrunnen er at Norge allerede har en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i distriktene.
Formålet er å stimulere arbeidsmarkedet i distriktene, noe som igjen gir grunnlag for økt bosetting og økonomisk vekst.
Ap og Høyre har uttrykt skepsis til å gi mediene spesialfritak fra arbeidsgiveravgift, selv om det bare er midlertidig.
KrF og Senterpartiet, som ellers primært er opptatt av å verne om bøndenes og distriktenes interesser, har imidlertid vært positive. I Stortingets spørretime i april omtalte en utålmodig Marit Arnstad (Sp) midlertidig avgiftsfritak for mediene som det viktigste tiltaket fra det såkalte Mediemangfoldsutvalget.
Utvalget har beregnet effekten av et fritak til 500–600 millioner kroner årlig.
Avgiftsfritaket vil dermed innebære en betydelig utvidelse av statens bidrag til norske medier. I mai ville Sp sjekke den foreslåtte støtteordningen opp mot EØS-regelverket, og sendte spørsmål til Finansdepartementet.
Risikabel notifisering
Departementet understreket i svaret at det vil være risikabelt å notifisere nye fritak under arbeidsgiveravgiftssystemet til Efta-landenes overvåkningsorgan Esa.
Årsaken er at Esa ser differensiert avgift som en form for statsstøtte, og har dette under kontinuerlig overvåkning. Nåværende ordning må meldes på nytt til Esa innen utløpet av 2020.
Finansdepartementet poengterer dessuten at fritak for medieselskaper vil gjøre ordningen enda mer komplisert og svekke et av de viktigste distriktspolitiske virkemidlene landet har.
«Mediebedriftene i kommunene i de nordligste fylkene betaler ikke arbeidsgiveravgift i dag, og også øvrige kommuner har satser som er geografisk differensierte etter hvor stor faren for fraflytting er. Dersom alle mediebedrifter uten hensyn til geografi skulle få unntak fra arbeidsgiveravgiften, vil det dermed svekke den differensierte arbeidsgiveravgiften som distriktspolitisk virkemiddel,» skriver departementet.
Tar sjansen på mangfold
Åslaug Sem-Jacobsen er kulturpolitisk talsperson i Sp. Ifølge henne vil partiet fortsatt kjempe for fritak fra arbeidsgiveravgift for mediene i en tidsbegrenset periode.
– Det gode mediemangfoldet i Norge har mange viktige funksjoner for både lokalsamfunnene våre og for Norge som demokrati. Dette mediemangfoldet er Sp beredt til å kjempe for i en tid hvor norske medier møter skikkelig tøff konkurranse fra globale aktører som stikker av med en stadig større del av annonsemarkedet, skriver hun i en epost.
Geir Jørgen Bekkevold, mediepolitisk talsperson i KrF, mener Finansdepartementets oppstilling er søkt.
– Selv om de problematiserer et slikt fritak, så sies det ikke at Esa vil si nei til en slik ordning. All den tid fritaket skal være tidsbegrenset, så blir det litt søkt å sette dette opp mot den differensierte arbeidsgiveravgiften. Regner fortsatt med at dette blir vurdert når ny finansiering av media kommer til Stortinget, skriver han i en tekstmelding.
Ikke nevnt i forliksinvitt
Sem-Jacobsen i Sp håper departementet allerede er i gang med å se på ulike måter å få på plass en ordning på, i tråd med blant annet internasjonalt regelverk.
– Først og fremst fordi det haster for medienes del. Men også fordi ministeren vet at dette blir et viktig punkt for Sp i et mulig forlik i mediemeldingen, sier hun.
Kutt i arbeidsgiveravgiften for mediene sto imidlertid ikke på listen over mulige tiltak da kulturminister Trine Skei Grande (Venstre) inviterte Stortinget til møte om et bredt mediepolitisk forlik i april.
Kulturdepartementet opplyser at både forslaget om tidsbegrenset fritak for arbeidsgiveravgift, og øvrige forslag fra Mediemangfoldsutvalget, vil bli kvittert ut i en stortingsmelding om mediestøtte som vil bli fremlagt i løpet av høsten.
Direktør Randi Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening har fortsatt håp.
– Et midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift for medier handler dypest sett om demokratiets infrastruktur. I Mediemangfoldsutvalgets utredning beskrives dette utfyllende. Det innebærer å sikre og styrke den infrastrukturfunksjonen som journalistikken har i samfunnet og som det er et offentlig medansvar å støtte opp om. Dette ansvaret er klart forankret i Grunnlovens paragraf 100, skriver Øgrey i en tekstmelding.(Vilkår)
