Den nasjonale slukkingen av fm-sendinger og overgangen til digitalradio engasjerer radiolyttere over hele landet.
Prosessen har utløst varsler om tvangsmulkt, krav om midlertidig forføyning og behandling i Efta-landenes kontrollorgan ESA.
Nå kaster Lars Sørgard, direktør i Konkurransetilsynet, seg inn i debatten.
Han viser til at MTG og Bauer Media, ifølge Aftenposten, har inngått leieavtaler med sendeselskapet Norkring for hele kapasiteten i det kommersielle, riksdekkende dab-nettet frem til 2032.
– Det er for så vidt ingen tekniske hindringer, men i og med at tre aktører har fått bre seg ut med 30 kanaler, så er det ikke mange nisjer igjen som det vil være interesse for nye aktører å prøve seg i. Dermed har de effektivt stengt ute potensielle utfordrere i det nasjonale radiomarkedet. De store kommersielle kanalene har fått mulighet til å få kontroll over flest mulig kanaler, og dermed mulighet for å kjøpe seg fri fra konkurranse fra nykommere, hevder Sørgard.
– Jeg tror det vil være veldig vanskelig å komme inn med en eller to kanaler og konkurrere mot den store bredden, sier Sørgard.
Unik mulighet
Konkurransedirektøren mener overgangen til dab, som utvider kapasiteten til hele 30 riksdekkende kanaler, kunne bidratt til økt konkurranse og mer mangfold i radiomarkedet.
- Her hadde man en unik mulighet, men det ble ikke noe mer konkurranse. Det er eiermangfoldet som har tapt, selv om vi har fått mange kanaler, sier Sørgard.
I stedet for mange nye radioaktører på dab, kontrolleres de 30 kanalene av tre store, etablerte radioselskaper – NRK, P4/MTG og Radio Norge/Bauer Media.
NRK har 15 kanaler, de øvrige 15 er delt mellom MTG og Bauer Media med hovedkanalene P4 og Radio Norge.
– Hva gjør Konkurransetilsynet for å skape effektiv konkurranse på radio?
- Vi har en pådriverrolle og er kritisk til det som har skjedd. Men på kort sikt kan jeg, ut fra min kunnskap, ikke se hva som kan gjøres for å rette dette opp. Rammene ble lagt av Stortinget i 2011. Nå virker dette fastlåst. Myndighetene må ta lærdom av det som har skjedd og hvordan et marked bør designes fra bunnen av, sier Sørgard.
– Hvorfor har ikke tilsynet grepet inn tidligere mot det som skjer?
- Jeg kjenner ikke til at tilsynet har vært inne i noen høringsrunde i denne saken, sier Sørgard.
Ingen andre ville
Ole Jørgen Torvmark er daglig leder i Digitalradio Norge, som opererer det riksdekkende kommersielle dab-nettet.
- Vi har ønsket flere aktører inn i prosjektet og jobbet på et tidlig tidspunkt aktivt for å få flere med, blant annet lokalradioene. Da nettet, som i dag er det nasjonale kommersielle dab-nettet (Riksblokk 1), skulle bygges ut, var det ingen andre enn P4 og Bauer Media som var villige til å stille de økonomiske garantiene Norkring krevde. I ett år før hovedutbyggingen startet var det mulig for andre å melde sin interesse. Dette var på et tidspunkt hvor få nye riksdekkende kanaler var lansert. Dersom det i dag er andre aktører som ønsker å investere i nasjonal radio, er det ledig kapasitet til å bygge ut dab-nett over hele landet, skriver Torvmark i en epost.
- Det var myndighetene som satte krav om at P4 og Radio Norge skulle ta ansvaret for å finansiere opp hele Riksblokk 1 om ingen andre ville være med, skriver han.
ESA-sak til behandling
Efta-landenes overvåkingsorgan ESA har mottatt flere DAB-klager mot Norge. En sak som gjelder EØS-reglene for statsstøtte er avsluttet, da ESA ikke fant noe regelbrudd.
En annen sak gjelder forhold knyttet til etableringsfriheten og det frie varebyttet i det europeiske fellesmarkedet, og er fortsatt til behandling, opplyser kommunikasjonssjef Anne Marte Vestbakke i ESA. (Vilkår)
