– Vi mener Medietilsynet har gjort feil. De har vurdert søknaden vår feil opp mot forskriften, sier konsernsjef Dag Sørsdahl i Aller Media til DN.
Blant Norges nisje- og lokalaviser var det knyttet stor spenning til om Dagbladet Pluss fikk godkjent søknaden om produksjonstilskudd. Det ville ha sprengt ordningen, for Medietilsynet har tidligere anslått at Morgenbladet og Dagbladet Pluss kunne stikke av med opp mot ti prosent av potten på 318 millioner kroner.
Hvis Dagbladets digitale abonnementstjeneste hadde falt inn under kriteriene, ville de altså fått rundt 20 millioner kroner på bekostning av de andre avisene.
I november falt avgjørelsen fra Medietilsynet, og konkurrentene kunne puste lettet ut. Men bare foreløpig.
Fredag sendte Dagbladet Pluss inn en 36 siders klage på avgjørelsen med et vedlegg på nesten 200 sider, der de hudfletter Medietilsynet: De mener at Medietilsynet har anvendt forskriften om produksjonsstøtte feil og at tolkningen avviker vesentlig fra hvordan den er anvendt på dem som mottar støtte i dag, noe som har ført til at Dagbladet Pluss forskjellsbehandles.
– Klagen er meget solid. Meget grundig. VI har hatt et prosjektteam med personer fra Aller og Dagbladet-systemet som har jobbet med klagen siden avslaget. I tillegg har vi jobbet med vår advokatpartner Wiersholm, sier Sørsdahl.
«Få tidsaktuelle saker»
I behandlingen av Dagbladets søknad hentet Medietilsynet inn en analyse av det redaksjonelle innholdet fra Høgskolen i Volda. I tillegg har de hentet inn juridiske og økonomiske vurderinger fra BDO.
Medietilsynets konklusjon var knallhard. Det mente at avisen hadde få tidsaktuelle saker og for få saker av politisk- og samfunnsmessig betydning til å fylle kravet om «løpende nyhetsoppdatering».
Dagbladet Pluss kommer med sterk kritikk av innholdsanalysen til Høgskolen i Volda. De mener den bygger på faktiske feil, skjønnsmessige vurderinger og store metodesvakheter.
– Rapporten er veldig lite nyansert, og veldig lite oppdatert med tanke på begrepsbruk i dagens mediemarked, sier Sørsdahl.
– Dagbladet Pluss har publisert mange store og prisbelønte avsløringer som har fått betydelige konsekvenser. Det undrer oss at man ikke oppfatter gravejournalistikk som vesentlig i en slik vurdering, sier sjefredaktør og administrerende direktør i Dagbladet Pluss, Alexandra Beverfjord i en pressemelding.
Slakter analyse
Analysen fra Høgskolen i Volda besto blant annet av en gjennomgåelse av avisens dekning av fire store saker i 2018: flomkatastrofen i Skjåk, drapet på to skandinaviske kvinner i Marokko, fremleggelsen av statsbudsjettet, og KrFs ekstraordinære landsmøte.
«Hovedfunnet i analysen av dekningen av disse fire store sakene i 2018 er at Dagbladet Pluss ikke hadde noen systematisk dekning av aktuelle negative hendelser av typen ulykker og forbrytelser,» står det i vedtaket.
Avisen har hentet inn eksterne rapporter fra Michael Karlsson, professor i medie- og kommunikasjonsvitenskap ved Karlstads universitet og professor Fred Selnes ved Handelshøyskolen BI for å ettergå tilsynets rapporter.
– Rapportene avdekker så store svakheter av faktisk og metodisk karakter at Medietilsynet, etter Dagbladet Pluss’ oppfatning, har anvendt forskriften uriktig når de har bygget på den, står det i pressemeldingen.
Dagbladet Pluss har trukket frem flere store nyhetshendelser, som er blitt dekket av avisen, men som andre mottagere ikke har dekket. De trekker også frem at Dagbladet Pluss har publisert en rekke graveavsløringer.
I klagen er det også vedlagt et brev fra generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening som slakter rapporten fra Høgskolen i Volda.
– Jeg er overrasket over de fire casestudiene og konklusjonene på dem, og mener de er usedvanlig lite illustrerende. Dersom resonnementet bak den øvelsen som her er gjort skal ha gyldighet, så innebærer vel det at ingen aviser som ikke har brakt bred dekning av disse sakene kan motta støtte, står det i brevet.
«Habilitetsutfordringer»
Dagbladet Pluss mener også at tilskuddsutvalget som har gitt råd til Medietilsynet har habilitetsutfordringer. – Flere av medlemmene i utvalget representerer mediebedrifter som blir direkte økonomisk rammet dersom Dagbladet Pluss får produksjonstilskudd, skriver avisen.
Medietilsynet bekrefter at de har mottatt klagen.
– Medietilsynet skal nå behandle klagene. Dersom vi etter behandlingen konkluderer med at vedtakene om avslag opprettholdes, skal klagene sendes videre til behandling i Medieklagenemnda, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet i en melding.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.