– Dagbladet kommer til å ta et stort jafs av den totale potten. Basert på anslaget om at de kan få 20 millioner kroner, vil det bety at vi mister minst fem millioner kroner hvis potten holdes konstant, sier ansvarlig redaktør Mari Skurdal i Klassekampen.
Mandag bekreftet Dagbladet at de vil søke pressestøtte for første gang i sin 150 år lange historie. Det kan sprenge hele ordningen. Ifølge DNs opplysninger kan Dagbladets inntog bety at det kaprer rundt 20 millioner kroner fra den eksisterende potten.
Det vil gå ut over andre aviser som får pressestøtte. I fjor var Klassekampen avisen som fikk mest i støtte med 40,2 millioner kroner. Det vil gå hardt utover dem hvis Dagbladet blir en del av ordningen.
– Fem millioner kroner er en del stillinger hos oss, men vi har også andre steder der pengene går ut. Ett sted må vi uansett kutte kostnadene, og vi sitter hele tiden og passer på nøye på. Vi går ikke 60 millioner i overskudd sånn som i Dagbladet.
– Pressestøtteordningen er laget for aviser som sliter med å finansiere driften. Vi er skeptiske til at noen lager ordninger for å tilpasse seg kriteriene. Det har også kulturministeren advart mot, sier Skurdal.
Skeptisk til tilpasninger
Klassekampen-redaktøren mener at pressestøtteordningen prinsipielt må være åpen for alle, så lenge de fyller kriteriene. Hun stiller likevel spørsmål ved om utgivelser tilpasser produktene sine for kriteriene.
Pressestøtteordningen er laget for abonnementsaviser. Dagbladet er en tradisjonell løssalgsavis, men har de siste årene satset på den digitale abonnementstjenesten Dagbladet Pluss.
Den ble i høst skilt ut som eget selskap, noe som gjør den mer tilpasset kriteriene for pressestøtte.
– I Dagbladets tilfelle er det mange ting vi lurer på. Holder det for eksempel at Dagbladet Pluss er skilt ut som et eget selskap, når det inngår i et konsern som tar utbytte på toppen? sier Skurdal.
– Et viktig spørsmål er hvem som lager sakene som publiseres på Dagbladet Pluss. Skal de få ansatte der lage stoffet, eller fungere som innkjøpskontor fra den øvrige redaksjonen? Her må Medietilsynet se på pengestrømmene, slik at de ikke pressestøtten havner i rike morselskaper. Det undergraver en viktig støtteordning, som bidrar til mangfold i Medie-Norge, sier hun.
Hverken sjefredaktør i Dagbladet Alexandra Beverfjord eller konsernsjef Dag Sørsdahl i Aller Media Norge besvarte DNs spørsmål om Skurdals uttalelser mandag ettermiddag.
Sterke meninger
Dagbladet Pluss har nettopp passert 76.000 abonnenter. Til DN fortalte konsernsjef Dag Sørsdahl i Aller Media Norge at de selger abonnementer «vanvittig billig».
Jo høyere opplag, jo mer kan en avis få i støtte. Dagbladet avviser at de selger abonnementer for å få mer i støtte.
Konstituert sjefredaktør Alf Gjøsund i Vårt Land har heller ikke sterke meninger om billige Dagbladet-abonnement kan føre til at den kristne dagsavisen får mindre i støtte.
– Derimot har jeg sterke meninger om ordningen, at politikerne forstår hvor viktig det er for det norske demokratiet at den finnes og er innrettet slik at den opprettholder meningsmangfoldet. Dersom vi ikke fortsetter å demme opp for skjevheter i avismarkedet, som er hele poenget med støtten, vil avismarkedet blir rått kommersielt. Da kan det fort bli kjedelig å lese avisen, sier han.
Vil øke potten
Vårt Land var avisen som fikk nest mest i pressestøtte i 2017 med 39 millioner kroner. Publisher Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen, som lå på tredjeplass med 35 millioner kroner, håper politikerne øker den totale potten.
– Det var vel som forventet at Dagbladet vil søke, og viser jo at flere føler behov for en ordning som har vært viktig for å sikre Norge et bredt og godt mediemangfold, både lokalt og nasjonalt. Jeg håper at politikerne tar signalet og tilfører de friske pengene som skal til for å sikre norsk journalistikk og det norske språkområdet i en tid der amerikanske medier utfordrer våre nasjonale forretningsmodeller, skriver han i en tekstmelding.
Morgenbladet har tidligere uttalt at det vurderer å søke pressestøtte for dets digitale utgaver. De har derimot ikke tatt en endelig avgjørelse.
– Vi vurderer det fortsatt, sier ansvarlig redaktør Anna B. Jenssen i Morgenbladet.
Kulturminister Trine Skei Grande (V) vil ikke kommentere Dagbladets beslutning om å søke pressestøtte.
– På generelt grunnlag er det slik at dagens pressestøtteordning er basert på objektive kriterier, som innebærer at alle som oppfyller kriteriene, vil kunne motta støtte. Det er opp til Medietilsynet å vurdere en eventuell søknad fra Dagbladet, og hvordan denne vil slå ut i dagens støttesystem.
Den siste tiden har departementet jobbet med en mediemelding, der pressestøtten er et viktig tema.
– Som varslet vil den kommende stortingsmeldingen om mediestøtte inneholde bred gjennomgang av hvordan mediestøtten skal innrettes fremover. Vi tar sikte på å legge frem meldingen så snart som mulig.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
