– Litt motstand har vært bra. Jeg skal ikke si at det ikke har vært tøft, men det har ikke vært så tøft som det ser ut fra din pult, sier Fredrik Skavlan til DNs reporter under TV 2s høstlansering i Bergen torsdag.

For ett år siden skrev DN at den totale rammen TV 2 og SVT måtte ut med for fire sesonger – altså to år med Skavlan – var på 140 millioner kroner. 90 av disse måtte TV 2 ut med.

Halvveis inn i kontrakten med TV 2 er Skavlan ikke sikker på om det blir en fornyelse av avtalen med TV 2.

– Jeg skal svære deg helt ærlig: Jeg tenker nye ting hele tiden og er veldig usikker. Spør du meg om våren, vil jeg alltid slutte med tv. Da er jeg sliten og lei. Spør du meg på denne tiden, synes jeg det er verdens morsomste jobb. Jeg savner det, og gleder meg skikkelig til å gå i studio igjen.

– Men når det gjelder fremtiden er jeg livredd for å tenke på det og livredd for å ta en beslutning om det. Det er så syklisk: Akkurat nå er tavlene grønne og fine, det ser lovende ut og jeg gleder meg.

Dramatisk seerfall

Etter overgangen fra NRK til TV 2 i fjor høst opplevde «Skavlan» et dramatisk fall i seertall i Norge. Fra å ha ligger oppunder millionen i seere på NRK, endte den første sesongen på TV 2 med et gjennomsnitt på mellom 200.000 og 300.000 seere.

Bunnpunktet i fjor høst var da programmet ble sett av drøye 180.000 i slutten av november. De svake tallene gjorde at TV 2 valgte å flytte programmet til lørdager i vårsesongen, noe som på det meste ga dobling av seertallene sammenlignet med høsten.

– «Bottom line» vet jeg nok innerst inne at jeg aldri får en morsommere jobb. Det betyr ikke at jeg skal ha den for alltid. Men det er veldig deilig å slippe å måtte være en «fredagskonge». Vi er det litt i Sverige, men i Norge har vi fått en utfordrerrolle, noe som er befriende. Om vi skal gjøre noe mer? Vi får se. Det er for tidlig å si noe om, sier Skavlan.

Kalkulert risiko

Programlederen mener de to markedene «Skavlan» opererer i er svært forskjellige.

– Til tross for kriseoppslagene her i Norge, så hadde for eksempel Expressen i Sverige en helside om inntektene mine. Da handlet det om «dette tjente Skavlan på suksessåret». Det er den siden av saken. Her ville aldri noen brukt suksessordet. Men vi har visst at vi har hatt det og. Vi lager Nordens største talkshow og tåler det. Dette var en kalkulert risiko, sier Skavlan.

Han forklarer at det norske markedet representerte rundt 30 prosent av totalen for programmet da det gikk fra NRK.

– Vi gambler med det, tenkte vi da. Vi visste at det kom til å gå ned, men hvor mye ned var umulig å si, men vi var forberedt på veldig mye. Jeg husker at jeg sa i en «peptalk» til folk at «Slapp av, det vi vet var at vi kom til å lære mye mer av dette, enn vi ville lært om vi ble på NRK i to år til». Da hadde vi hatt mange fine år på NRK, og det var smertefullt på mange måter, men vi behøvde å begynne på nytt. For oss har dette vært et ganske bra og morsomt år, altså, sier Skavlan, før han legger til:

– Det har selvfølgelig vært tøft også, med alle oppslagene og skriveriene, men det som skjer i en såkalt krise, uansett hva det er i livet, da samles man. Så kommer galgenhumoren, kreativiteten, og man viser seg fra en bedre side, enn når man er mett og lat og alt er bra.

Fornøyd, men ikke feilfritt

Skavlan sier han er fornøyd med kvaliteten på programmene, og at det har vært «frustrerende» at mange i Norge har gått glipp av mye bra innhold. Særlig er han fornøyd med at Skavlan var det første store programmet som løftet Greta Thunberg frem i offentligheten.

Han trekker også frem at han selv og produksjonsselskapet Monkberry har lært av noen feil de gjorde.

– Jeg hadde en teori om at «kryssene», det vil si at gjestene blir sittende med videre etter de er blitt intervjuet, var problematisk for digital distribusjon, fordi vi da ikke kunne separere intervjuene og legge det ut i et digitalt univers. Vi begynte derfor å intervjue folk solo. Det likte ikke publikum. Vi ble plutselig klare over at vi har et format vi på ta vare på, og der har vi nå gjort en kuvending, sier Skavlan.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.