Den frie journalistikken er i dag hardt presset – ikke bare i andre land, men også her i Norge. I Skandinavia snakker vi om «hvite flekker», i USA omtales det samme som «news deserts» – stadig større geografiske områder der det rett og slett ikke finnes noen lokal eller regional journalistikk. Der makten dermed ikke granskes, og der folks mulighet til å skaffe seg informasjon og utøve sine demokratiske rettigheter som samfunnsborgere, begrenses kraftig.

Det er flere grunner til dette, men den viktigste er at de siste tiårenes vanligste forretningsmodell for journalistikk – annonsefinansiering – ikke lenger strekker til. Det skyldes ikke mangel på etterspørsel etter nyheter, men at en svært stor del av veksten i digitale annonsekroner havner hos Facebook og Google. Mediehusene har de siste årene jobbet hardt for å omstille seg og finne alternativer.

Tor Jacobsen, direktør for brukermarked i Schibsted.
Tor Jacobsen, direktør for brukermarked i Schibsted. (Foto: Gunnar Lier)

Ett alternativ til annonser er abonnementsinntekter. Fordelen med den modellen er at den stiller høye krav til avisene om å bygge et nært og tillitsfullt forhold til leserne sine. Ulike typer abonnementer og betalingsløsninger tar bort noe av oppmerksomheten mot anonyme klikk og gir en høyere verdi til innhold som gjør at folk vil komme tilbake mange ganger. De digitale kjempene – Google, Facebook og Apple – har i dag helt unike posisjoner i offentligheten. Google er i seg selv et gigantisk selskap, som dessuten eier Youtube. Facebook eier både Instagram og Whatsapp. De er kanskje verdenshistoriens mektigste selskaper og har tatt over deler av selve infrastrukturen i demokratiet.

Jo større disse selskapene blir, desto viktigere er det at produktene deres og måten de gjør forretninger på, er forenlige med demokratiet. De siste årene har vi sett en stadig mer intensiv debatt om sosiale plattformer knyttet til skandaler rundt integritet, hat, desinformasjon og propaganda. Vekten i diskusjonen har ofte ligget på Facebook og Youtube, men i stadig større grad ser vi problematiske forhold rundt Apple. En stor del av leserne våre bruker Apples produkter. De leser aviser og får med seg nyheter via apper på mobiltelefonene sine. Ifølge Dagens Næringsliv mener bransjeeksperter at Apple har en markedsandel i Norge på 50–60 prosent. Det gir Apple en enorm makt over forholdet mellom avisene og deres lesere. Dessverre har vi sett stadig flere tegn på at den posisjonen misbrukes.

Via App Store kunne vi og andre aviser tidligere både ta betalt for produktene våre og bygge en relasjon til leserne og brukerne våre. De siste to årene har Apple avvist slike løsninger. I stedet tar de 15–30 prosent av inntektene fra alt digitalt innhold som selges via appene. Nettopp i en situasjon der en del av avisene våre begynner å finne nye digitale forretningsmodeller, utnytter de den dominerende posisjonen sin til å innføre denne Apple-skatten.

Det som er enda mer alvorlig, er imidlertid at Apple ikke lar oss ha en egen relasjon til leserne våre via appene våre. Data og kunderelasjonen beslaglegges av Apple. Det gjør at vi ikke vet hvem de er, alle de som har tegnet et abonnement via appene. Vi får dermed ikke muligheten til å yte den kundeservicen vi ønsker, følge opp med tilbud, informasjon eller spørsmål om hva de ønsker å lese mer om.

Et annet stort problem er vilkårligheten, uforutsigbarheten og mangelen på innsyn. En ny funksjonalitet i appen, som Apple først godkjenner, blir senere avvist uten at den er blitt endret. Apples regler er vanskelige å forstå, og hvordan Apples tolkning er av sine egne brukervilkår, varierer.

For noen uker siden klaget Spotify Apple inn for Europakommisjonen for misbruk av sin dominans. Vi støtter denne prosessen og håper at man i Brussel tar spørsmålet på største alvor. Apples svar til Spotify, at selskapet selv har tjent mye på å være i App Store, gjelder ikke for oss. Vi har i betydelig større grad bygd opp våre digitale posisjoner på egen hånd.

Hvis selskapet mener alvor med at det ønsker å bidra positivt til samfunnsutviklingen, burde det i det minste prøve å unngå å sabotere for den frie journalistikken.

Vi frykter hverken konkurranse eller endring. Men spillereglene må være åpne og mulige å forstå. Hvis selskapene som dominerer den digitale infrastrukturen, ikke innser at de også må ta et samfunnsansvar, må politikken komme inn i stedet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.