– Hvis Dagbladet og Morgenbladet faller inn under ordningen vil det føre til mindre penger for både oss og alle andre. Vi er ikke imot at andre avisprosjektet får pressestøtte, så lenge de faller inn under begrunnelsen, sier ansvarlig redaktør Mari Skurdal i Klassekampen.

Etter at regjeringen gjorde pressestøtteordningen plattformnøytral i 2016, har både Morgenbladet og Dagbladet vurdert å søke om støtte til sine digitale utgaver. Mandag skrev DN at dette kan sprenge ordningen med 30 millioner kroner.

Dette er penger som tas fra den eksisterende potten, noe som vil føre til at andre pressestøtteaviser vil få mindre støtte hvis ikke politikerne øker bevilgningen.

Klassekampen var i 2017 avisen som fikk mest støtte med et tilskudd på 40 millioner kroner. Skurdal mener regjeringen må ta hensyn til endringer som kan få konsekvenser for avisene som allerede får støtte.

– Pressestøtteordningen må ta hensyn til endringer i medielandskapet. Den kan ikke låses på dagens nivå, sier hun.

Frykter innhugg

– I et regelstyrt regime er det lett å tilpasse seg. Det er ikke heldig, sier ansvarlig redaktør Sigvald Sveinbjørnsson i Bergensavisen (BA).

Han understreker at han ikke kjenner Dagbladet eller Morgenbladets økonomi, men mener det er problematisk at det er enkelt å tilpasse seg kriteriene.

I fjor fikk BA nesten 30 millioner kroner i støtte. Sveinbjørnsson forteller at dette utgjør rundt 25 prosent av inntektene deres og at endringer kan få store utslag for avisen.

– At pressestøtten utgjør en så stor del av inntektene våre gjør budsjetteringen vanskelig. Endringer kan gi store utslag. Derfor budsjetterer vi alltid veldig konservativt.

Krevende uforutsigbarhet

Etter Klassekampen, er det den kristne avisen Vårt Land som får mest pressestøtte. I 2017 fikk avisen et tilskudd på 39 millioner kroner. Ansvarlig redaktør Alf Gjøsund forteller at det er krevende for dem å legge opp et budsjett for neste år, på grunn av potensielle endringer.

– Vi arbeider med budsjettet for 2019 nå. Det er for tidlig å si hva det konkret vil bety, vi har stor oppmerksomhet på både innsparinger og inntekter, men det er klart at uforutsigbarheten gjør dette mer krevende.

Han forteller at de ikke har noe imot at andre aviser forholder seg til regelverket som det er, men er spent på om Dagbladet oppfyller kriteriene på grunn av begrensningene på utbyttet dette medfører.

– Tilskuddet er i utgangspunktet rettet mot økonomisk vanskeligstilte aviser, og kompenserer for de utfordringene blant annet riksdekkende meningsbærende aviser opplever blant annet i annonsemarkedet, sier han.

«Bør øke potten»

Over lengre tid har Kulturdepartementet arbeidet med mediemeldingen som forventes å legges frem i desember. Mandag varslet kulturminister Trine Skei Grande at regjeringen vil gjøre strukturelle endringer i støttesystemet for mediene.

Alle redaktørene er spente på hva den inneholder. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen forteller at den usikre situasjonen gjør at de budsjetter forsiktig.

– Hvert år budsjetterer vi med risiko for kutt i pressestøtten. Det er veldig vanskelig å beregne hvor mye vi kommer til å få fra år til år. Vi har en usikker regjeringssituasjon, og et Kulturdepartement som skal legge frem en mediemelding. Det er mye som kan skje og vi følger med på alt, sier han.

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen forteller at den usikre situasjonen gjør at de budsjetter forsiktig. Her sammen med Bjørg Nordstrand på desken.
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen forteller at den usikre situasjonen gjør at de budsjetter forsiktig. Her sammen med Bjørg Nordstrand på desken. (Foto: Øyvind Elvsborg)

Hoff Lysholm forteller at avisen de siste årene har forsøkt å gjøre seg mindre og mindre avhengig av pressestøtte. I fjor fikk avisen 35 millioner kroner.

– Hvis tallet dere oppgir på 30 millioner kroner er riktig, så er det et lavere tall enn det regjeringen har kuttet de siste årene. Da bør det kunne finnes muligheter for å ta hensyn til at store aviser kommer inn. Pressestøtteordningen ivaretar et mangfold vi ellers ikke ville hatt, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dette betyr statsbudsjettet for privatøkonomien din
DN-kommentator Anita Hoemsnes oppsummerer regjeringens budsjettforslag for 2019.
02:12
Publisert: