– Metoo-kampanjen i Sverige var som en vekkelsesbevegelse. Man befant seg i en religiøs ekstase. Alle var på jakt etter Sveriges Harvey Weinstein, og det er ikke så rart. Sex og makt selger som smør, sier journalist Lisa Makboul i SVTs dokumentarprogram «Uppdrag Granskning».
30. mai i fjor var hun reporter i det som er blitt et av SVTs mest omdiskuterte programmer noensinne: granskningen av svensk Metoo-journalistikk. Programmet er per dags dato klaget inn for Granskningsnemden i Sverige 2189 ganger – og mange av dem ble sendt inn allerede før dokumentaren ble sendt på luften.
Makboul forteller at hun er blitt overlesset av hatmeldinger og hets.
– Jeg ble rammet av den største stormen mot en reporter i Sverige noensinne, sier hun.
Metoo-høsten
Det hele startet i februar 2018. Sverige hadde nettopp lagt bak seg en rystende Metoo-høst der tusenvis av kvinner sto frem med historier om seksuelle overgrep og trakassering. Etter at ballen begynte å rulle i sosiale medier, kastet de etablerte mediene seg på.
Flere menn ble navngitt, og anklagene mot dem publisert.
– Jeg hadde fulgt Metoo-høsten på avstand. Når jeg så mediene begynne å trykke navn og bilde på anklagede personer ville jeg undersøke hva som lå til grunn for disse vurderingene, sier Makboul.
Hun forteller at hun startet arbeidet som en gravende journalist: tok kontakt med flere av dem som hadde fått anklager rettet mot seg, førstehåndskilder, og jobbet med å få folk til å stille opp.
– Men etter to-tre uker med arbeid begynte jeg å møte motstand. Det startet med at en kilde advarte mot meg i sosiale medier. Deretter begynte folk å spre løgner om både meg og granskningen vi holdt på med, sier Makboul.
Virtanens fall
I arbeidet med dokumentaren var det spesielt én historie som utpekte seg. I oktober 2017 publiserte skuespilleren Cissi Wallin et bilde på Instagram, der hun anklaget Aftonbladet-skribent Fredrik Virtanen for voldtekt.
Den påståtte voldtekten skjedde etter en fest i 2006, og ble politianmeldt i 2011. Saken ble etterforsket og henlagt i 2012.
Wallins innlegg ble raskt spredt på sosiale medier. Etter hvert trykket både Expressen og Svenska Dagbladet Wallins anklager, i tillegg til anklager fra en rekke anonyme kvinner. Det endte med at Virtanen mistet jobben.
Men i Makbouls dokumentar påvises det hvordan dekningen av anklagene mot Virtanen inneholdt en rekke faktafeil.
– De hadde ikke grunnlag for det de påsto. Alt var bare ord mot ord, og sladder fra sosiale medier. Avisene hadde bare Wallins påstander, men hadde ikke lest dokumentene fra politietterforskningen. Flere av disse påstandene stemte ikke overens med som kom frem i etterforskningen, sier hun.
– Dokumentaren er anklaget for å ha behandlet Wallin og Virtanen forskjellig. At du var ute etter å ta Wallin og frikjenne Virtanen. Hva synes du om denne kritikken?
– Nei, det er jeg ikke enig i. Programmet taler for seg selv. Jeg behandler alle likt og upartisk. Jeg stiller spørsmål til alle som har anklaget Virtanen. Når man utpeker en person som voldtektsmann, må man stå til ansvar for sine handlinger.
Nektet å stille opp
Makboul holdt på med dokumentaren i tre måneder før den ble sendt. I denne perioden følte hun seg kraftig motarbeidet. Sjefredaktør Thomas Mattson i Expressen – avisen som hadde anklagene mot Virtanen som førstesideoppslag – nektet å stille til intervju.
Det samme gjorde flere av kvinnene som anklaget Virtanen, og andre journalister og redaktører i mediene.
– I Sverige sier de presseetiske reglene at man skal være restriktive med å identifisere personer som er anklaget for lovbrudd. Men i en måned var det fullstendig presseetisk havari. Virtanen var aldri dømt eller tiltalt for det han var anklaget for. Likevel ble han hengt ut med navn og bilde.
– New York Times holdt på med saken om Harvey Weinstein i to år. Virtanen ble pekt ut på sosiale medier 16. oktober. Én uke senere ble sakene om han trykket. Hvis man skal gjøre dette må man undersøke anklagene grundigere.
«Ingen selvransakelse»
Makboul har et ambivalent forhold til Metoo-kampanjen.
– Det finnes mye positivt med Metoo. Disse diskusjonene er superviktige. Man lærer at man kan si fra, og at man kan få støtte og kjærlighet. Det har ført til endringer på mange arbeidsplasser: svin kan ikke lenger være svin, sier hun og fortsetter:
– Samtidig synes det var helt sykt måten folk ble hengt ut på. Vi har en rettsstat, og vi må følge dens prinsipper. Under Metoo var det ren lynsjestemning.
En måned etter at dokumentaren ble sendt ble både Expressen og Svenska Dagbladet felt i Pressens Opinionsnemd – den svenske pressens selvdømmeordning – på grunn av anonyme påstander og informasjon som ikke var tilstrekkelig belagt.
Makboul mener det ikke har hjulpet.
– Det har ikke vært noen selvransakelse eller selvkritikk i svenske medier. Det har ikke vært noen debatt.
Hun tror dårlig journalistikk har vært ødeleggende både for Metoo-kampanjen og for mediene selv.
– De etablerte mediene gikk inn og forstyrret for hele Metoo-kampanjen. At kvinner sa ifra var både veldig bra og nødvendig, men jeg mener at ting døde kjapt når de etablerte mediene gikk inn og gjorde drittjournalistikk.
– Dette har ødelagt tilliten folk har til mediene. Vi har et troverdighetsproblem etter Metoo, fordi vi har vist at det er ok å henge ut folk i øst og vest, ødelegge liv, og senere bare gå videre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.