Ni av ti unge sier de sjekker nyheter daglig, opptil flere ganger.
En ny SIFO-rapport har gravd dypere i holdningene og nyhetsvanene til unge mellom 16 og 25 år. Utgangspunktet er at unge svikter blant annet papiraviser og faste nyhetsprogram på TV.
- Til tross for at de rømmer fra tradisjonelle nyheter, oppgir unge at de oppsøker nyheter i stor grad. Det skjer bare på andre måter enn før, hvilket nok er en stor utfordring for mediene å henge med på, sier forsker Ingrid Kjørstad ved SIFO til NTB.
Sammen med kollega Dag Slettemeås har hun fått innsyn i nyhetsengasjementet ungdom og unge voksne.
Oppsøkende
Det er smarttelefonen som er ungdoms hovedkilde til nyheter. Når de unge våkner om morgenen griper mange av dem mobilen, men bare 30 prosent sjekker nyheter så tidlig. Derimot er det 68 prosent som sjekker sosiale medier først om morgenen. Sosiale medier er imidlertid også en av de viktigste nyhetskildene, uavhengig av plattform. Der dukker det opp nyheter unge er interessert i, enten fordi de selv har valgt å følge noen medier, eller fordi venner anbefaler noe eller fordi nyheter havner direkte i feeden deres av andre grunner.
- Da vi stilte spørsmålene, definerte vi ikke nyhetsbegrepet, så det er de unges egen oppfatning av hva som er nyheter som ligger til grunn, sier Kjørstad.
Det er 63 prosent som sier de er interessert eller svært interessert i nyheter, gutter mer enn jenter, og interessen øker med alder. Samtidig er det hele 88 prosent som sjekker nyheter daglig, kanskje så mange fordi mange nyheter ramler inn i sosiale medier. For eksempel bruker 93 prosent Facebook og to av tre abonnerer på, liker eller følger nyhetstjenester der. Det betyr imidlertid ikke at de bare passivt lar seg servere stoff på denne måten. Hele 56 prosent sier at de aldrisjekker nyhetsbildet i sosiale medier først. Det kan bety at de sjekker ulike nyhetsmedier før de sjekker Facebook, hver dag, eller at de ikke anser informasjonen på Facebook som representativt for nyhetsbildet.
Engasjert
Kun 10 prosent av unge vil diskutere nyhetssaker i nettfora eller på sosiale medier. Minst populært er det å skrive kommentar i nyhetsmedier. Det betyr ikke nødvendigvis lavt engasjement, for 69 prosent sier de ofte diskuterer nyhetssaker ansikt til ansikt med andre.
- Bevissthetsnivået rundt nettvett er høyt, naturlig nok, siden denne generasjonen har lært en del om slikt på skolen, sier Kjørstad.
Holdningene varierer likevel. Nyhetsstrømmen i sosiale medier baseres ofte på analyser av bruker og venners søk, klikk, likes og profiler. Dette sier unge de vet. En av tre misliker at de ikke har kontroll over nyheter de blir presentert, mens 20 prosent syns dette er lettvint og 23 prosent mener nyhetene blir mer relevante for dem. Nesten halvparten mener sosiale medier har gjort dem mer interessert i nyheter:
- Fordelen med de skreddersydde nyhetene som dukker opp mellom andre ting, er at selv om du kanskje ikke får lest avisen i dag, har du sannsynligvis fått med deg mange av toppsakene likevel, sier Kjørstad.
Hun mener det er viktig å undersøke videre konsekvensene av denne typen nyhetsformidling, nå og på lengre sikt.
Hør DN-podcast om stigende boligpriser, jublende aksjonærer i landets største bank og hvorfor det er glade dager for forbrukerbankene.
Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.
Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss gjerne en mail!
Se interaktiv prisgrafikk for alle fylker og beregn prisutviklingen på din bolig.