Stadig færre unge har tv-apparat, og slipper derfor å være med på å betale for NRK gjennom dagens tv-lisens.
– Lar du det gå for lenge, har du en hel generasjon som ikke vet at man må betale for å se på tv, sier SVs Bård Vegar Solhjell.
Dette bekymrer både NRK og politikerne, og er bakgrunnen for at Stortinget denne uken skal debattere hvilken vei man skal gå for å legge om dagens kringkastingsavgift.
Den såkalte NRK-lisensen er i 2017 på kroner 2867,70 inkludert moms, og må betales av alle som har et tradisjonelt tv-apparat. Samlet gir den NRK inntekter på over 5,5 milliarder kroner.
Unge strømmer
Andelen husstander uten fjernsynsmottager økte fra to til 6,5 prosent i perioden fra 2006 til 2015. Regjeringen har satt i gang et arbeid for å erstatte dagens lisensordning med en ny og mer treffsikker ordning. Men hvilken ordning som er best, er det foreløpig stor forvirring om.
Flertallet på Stortinget, inkludert SV, vil sikre NRK inntekter på samme nivå som i dag gjennom et bidrag som betales av enkeltpersoner, noe de kaller «NRK-bidraget».
Det innebærer at politikerne vil tvinge alle voksne til å være med og betale for NRK.
Partiene ønsker at alle personer over en viss alder med inntekt skal betale bidraget. De understreket i sin flertallsinnstilling i forrige uke at ordningen bør ha en sosial profil, gjerne med et minimums- og et maksimumsbeløp.
Lønnsjustert lisens
En av løsningene Rimmereid-utvalget har skissert er en avgift som er en fast prosentvis andel av personinntekten, for eksempel 0,68 prosent.
De som tjener lite, som for eksempel studenter og arbeidsledige, må betale et minimumsbeløp på noen hundre kroner. For alle med personinntekt fra 247.000 kroner og oppover skisserer utvalget et maksimalbeløp på 1680 kroner.
Enslige med tv, som i dag må betale hele lisensen på nesten 2900 kroner, vil med denne løsningen slippe langt billigere unna.
Unge uten tv må ut med minimumssatsen hvis de har lav eller ingen inntekt, eller 0,68 prosent hvis de har inntekt over et visst nivå.
Husstander med to høytlønte voksne, må derimot ut med to ganger maksbeløpet og kommer dermed litt dårligere ut enn med dagens NRK-lisens. Har man i tillegg en eller flere 18-åringer som bor hjemme, kommer minimumssatsen på toppen.
Sosial profil
– Vi foretrekker en modell som har en viss sosial profil, der enslige betaler mindre enn store familier. Studenter og de med veldig lav inntekt skal slippe litt billigere enn de med veldig høy inntekt, sier Solhjell.
Fordi en personavgift innebærer at alle blir tvunget til å være med på spleiselaget, er Solhjell opptatt av at en ny ordning må oppfattes som rimelig blant de unge som i dag ikke er med på å finansiere NRK. Derfor er han skeptisk til en avgift som rammer alle husstander likt.
– Jeg er bekymret for en situasjon der ganske mange 19- eller 22-åringer som studerer eller har deltidsjobb, skal gå fra null til å betale 2500 kroner. Det kan skape mye kritikk og motstand. Jeg tror det er lettere å få dem med på å gi et mindre bidrag, sier Solhjell, som ikke vil si hvor stor minsteavgiften bør være eller når den skal slå inn.
– Det vil være lavt. Men endringer som berører lommeboken til folk får alltid kritikk.
– Det viktigste er en rask endring, med bred støtte. Vi må alle være villig til å kompromisse for å oppnå det viktigste: Et uavhengig og sterkt NRK, med en finansiering med høy legitimitet, sier Solhjell.
Ap og partiets mediepolitiske talsperson, Arild Grande, hoppet av flertallet og vil heller ha en husstandsavgift.
– Modellen kan få store konsekvenser for familienes økonomi, og truer tv-produsenter som i dag leverer innhold til NRK. Dessuten vil den svekke statens inntekter med en halv milliard kroner, sier Grande.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.