– Utvalget ber norske politikere om å endre mediepolitikken og oppgradere ambisjonene med de offentlige ordningene så raskt som mulig, og med mye høyere tempo enn hittil. Det haster, sier Fritt Ord-direktør og leder for utvalget, Knut Olav Åmås.
Han innrømmer at arbeidet har vært både interessant og vanskelig.
– Utviklingen i mediebruken og medieøkonomien har gjort arbeidet i denne utredningen til en krevende oppgave. Situasjonen har utviklet seg fra møte til møte, sier Åmås.
Her er de viktigste punktene fra rapporten:
- Momsfritaket blir utvidet til alle nyhets- og aktualitetsmedium og salg av enkeltartikler. Dette gjelder også fagpresse.
- Et tidsavgrenset fritak fra arbeidsgiveravgift for nyhetsbaserte norske medieselskap. Her regnes ikke NRK med.
– Arbeidsgiveravgiften er det viktigste og mest kostbare tiltaket vårt. Det vil kunne gjøre konkurransen med globale aktører som i begrenset grad skatter til Norge mindre tøff, sier Åmås - Produksjonstilskuddet til nyhetsmedium blir videreført, men med flere justeringer.
- Av prinsipielle grunner foreslår utvalget å overføre eierskapet av NRK til en stiftelse.
– Det vil gi større avstand til staten og utøvende politikere. Dette er ikke et stort praktisk problem i dag, men det er viktig å være føre var, sier Åmås. - Utvalget foreslår å tilby én riksdekkende radiokanal kompensasjon for merutgifter forbundet med å tilby allmennkringkastingsinnhold og være lokalisert utenfor Oslo
Totalt vil endringene som Åmås og co. foreslår ha en kostnad på mellom 743 og 843 millioner kroner hvert år.
Utvalget foreslår også tre nye tilskuddsordninger til mediene:
- 30 mill. per år til innovasjonsprosjekter for nyhetsmedier.
- En ordning på 20 mill. per år som skal stimulere samfunnsviktig journalistikk.
- En tilskuddsordning på 20 mill. per år til nyhetsmedium som er gratis for brukerne.
Forslag til nye tilskuddsordninger for lokalaviser:
- Lokalaviser med mellom 1000–6000 i opplag mottar et minstetilskudd på 750.000 kroner. Minstesats for nordnorske aviser er 1,29 millioner kroner.
- Gradvis avvikling over fire år av den særskilte tilskuddssatsen for nummer to-aviser i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Disse vil deretter få tilskudd etter samme sats som øvrige nummer to-aviser. Dette gjelder ikke riksdekkende meningsbærende aviser.
Mer om produksjonstilskudd:
- Tilskuddstaket blir redusert til 27 prosent av mottagerens driftskostnader. Også dette blir faset inn over fire år.
- Forenkling av utbyttebegrensningen i dagens regler for produksjonsstøtte, for å stimulere til økte investeringer og mer differensiert eierskap.
Positiv til utredningen
Kulturminister Linda Hofstad Helleland ser frem til å gå gjennom utvalgets forslag.
– Dette gir oss politikere et veldig viktig kunnskapsgrunnlag for det arbeidet vi nå skal i gang med – og den mediepolitikken vi skal meisle ut for fremtiden, sier hun, og legger til:
– Utvalget innleder med å si at ideelt sett burde mediene vært selvfinansierende. Allerede finansierer den norske stat mediene med inntil åtte milliarder kroner. Det er mye, og nå foreslår de 800 millioner kroner i tillegg. Vi må registrere at de mener staten burde finansiere enda mer av norske medier, og da må vi bare se på hva vi mener er hensiktsmessig.
Forslagene skal sendes ut til høring, og vil nok ikke behandles av Stortinget før sommerferien.
–Det er viktig at en sånn sak går ut på høring, og jeg er veldig spent på hva vi får av tilbakemeldinger – om det er noen tiltak som helt klart får veldig bred støtte fra hele bransjen. Det vil også være ganske avgjørende for hva vi faller ned på, sier kulturministeren.
Utvalget, som har NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen og TV 2-sjef Olav T. Sandnes som sine fremste medlemmer – har det siste halvannet året forsøkt å se på norsk mediepolitikk i sin helhet, og med det hvordan 7,6 milliardene i mediepotten skal fordeles rettferdig i fremtiden.
Innimellom de lengre løpene, har Åmås og co. måttet hasteutrede modeller for en fremtidig kommersiell allmennkringkaster, noe utvalgslederen selv har vært kritisk til.
På pressekonferansen tirsdag, understreket imidlertid Åmås at et samlet utvalg står bak alle forslagene.
– Det er ingen dissens i denne utredningen, sier Åmås.
Flere forslag
Et sentralt punkt i utvalgets arbeid har vært å se på brede tiltak, istedenfor tiltak rettet mot én aktør.
Fra sidelinjen har Dagbladet og Aller lansert et fritak for arbeidsgiveravgift i mediebransjen, et tiltak som vil favne bredt og derfor ikke gi enkeltaktører konkurransefordeler. Dette er også et forslag Mediemangfoldsutvalget ønsker å gå videre med.
Mediekonsernet Schibsted støtter et slikt tiltak, og har samtidig lansert tanken om at man istedenfor å innføre en husstandsavgift kun for NRK, lager en slags medieavgift som flere medier kan nyte godt av. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
