– Dette er en utrolig viktig dag for kildevernet og ytringsfriheten, sier digitalsjef Cecilie Langum Becker i Dagens Næringsliv.

I august 2007 skrev Becker, som var DN.no-journalist på den tiden, nyhetssaken «Frykter at DNO rakner».

Artikkelen ble sentral i etterforskningen mot en investor i selskapet i 2010, og Økokrim krevde at Becker skulle fortelle hvem hennes kilde i saken var og forklare dialogen hun hadde hatt med vedkommende.

I avhør med Økokrim nektet både DN-journalisten og daværende redaktør i DN Nye Medier, Svein-Thore Gran, å etterkomme etatens ønsker og påberopte seg kildevernet.

Kildevern foran vitnemål

I nesten seks år har saken ligget på Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) bord i Strasbourg. Men torsdag morgen ble det kjent at den norske stat tok feil.

– Jeg er helhjertet enig i at det har vært et brudd på artikkel 10 i dette tilfellet, skriver dommer Nona Tsotsoria i et vedheng til dommen.

Artikkel 10 i Den europeiske menneskerettskonvensjon handler om ytringsfrihet.

Tsotsoria bemerker også at hun finner det vanskelig å forstå rasjonaliteten bak de norske domstolenes foreslåtte oppdeling av menneskerettslovens paragraf 10, om beskyttelse av journalister som er blitt assistert av ukjente personer som senere har stått frem under etterforskningen.

– Et slikt argument stammer hverken fra rettspraksis eller omstendighetene rundt denne saken, skriver hun.

EMD beordrer norske myndigheter til å tilbakebetale boten på 30.000 kroner, som Becker ble ilagt for ikke å røpe sine kilder.

– En riktig og viktig dom for kildevernet. Hvis dommen i Norge hadde blitt stående ville det vært å uthule kildevernet. Vi har aldri kommentert hvilke kilder vi hadde i den saken, og denne dommen slår fast at det hadde vi full rett til å la være, sier politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i DN.

I journalistikkens brukes kildevernet for å verne om identiteten til kilder som kommer med informasjon og opplysninger som har en samfunnsmessig begrunnelse.

– Oppfattes nesten uvirkelig

Dagens Næringsliv anket saken gjennom alle de tre norske rettsinstansene, og besluttet i 2011 å ta saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen da Høyesterett ikke ville ta DNs anke til følge.

Flertallet av Høyesteretts dommere mente kildevernet ikke var gjeldende når det var på det rene hvem kilden var. Den tiltalte investoren forklarte selv at det var han som sendte brevet som artikkelen var bygget på per faks.

– Menneskerettighetsdomstolen gjør også et poeng av at hvorvidt Becker forklarte seg eller ikke, ville ikke ha noen ting å si for selve saken. Påtalemyndigheten mente selv at de hadde nok bevismateriale til at retten kunne ta stilling til den. Det fremstår som et helt unødvendig og farlig angrep på kildevernet, sier Alstadheim.

Dagens Næringslivs digitalsjef, Cecilie Langum Becker Foto: Marte Christensen
Dagens Næringslivs digitalsjef, Cecilie Langum Becker Foto: Marte Christensen (Foto: Marte Christensen)

Cecilie Langum Becker, som er ute i foreldrepermisjon, innrømmer at hun hele tiden var sikker på at de skulle vinne frem til slutt – selv om det har tatt så mange år.

– Det har vært en veldig lang prosess, og det oppfattes nesten uvirkelig at Økokrim la såpass mye press på meg i en sak som de likevel vant uten noe vitnemål frem meg. Jeg var ganske overrasket over at påtalemyndigheten i Økokrim hadde et så sterkt ønske om at jeg skulle bryte kildevernet, sier hun.

Dagens Næringsliv advokat, Vidar Strømme i advokatfirmaet i advokatfirmaet Schjødt er glad for at medienes kildevern er styrket gjennom denne dommen.

– Dette er den første saken med denne vinklingen; om man har rett til å verne en kildes selv om kilden angivelig er kjent fra før. Og godt er det. Om det ikke var slik, ville man jo nærmest oppfordre til å etterforske medienes kilder – for deretter å bruke en slik etterforskning til å avtvinge en avkreftelse eller bekreftelse fra mediet. Det ville gjort det vanskelig å være kilde, og derfor vanskelig å være medier, sier han.

Kommenterer ikke Økokrim-press

Statsadvokat Henrik Horn i Økokrim sier til DN at de tar dommen til etterretning. Han ønsker ikke å kommentere Beckers uttalelse om Økokrims press mot henne.

– Saken har vært gjenstand for skriftlig behandling i EMD, og det er riktig at prosessen der nede har tatt lang tid, sier han.

Han mener dommen fra EMD ikke nekter Økokrim, eller andre offentlige etater, å be journalister avsløre deres kilder.

– EMD utelukker ikke på noen måte at journalister kan bli tvunget, under spesielle omstendigheter, å fortelle om vitnekontakt. Det fremgår åpenbart av EMDs dom. Det er ikke noe absolutt forbud. Dette er en helhetlig, skjønnsmessig vurdering. De trekker frem viktige argumenter. Men i vår sak var det ikke nok tunge grunner til at hun skulle forklare om sin kontakt med kilden, sier Horn.(Vilkår)

Meretes utvalgte vin: syrah til høstens viltkjøtt
DNs vinanmelder Merete Bø presenterer vin til høstens viltkjøtt. Ukens anbefalte er Graillot, Crozes-Hermitage 2015, laget på syrah, som Merete Bø gir 90 poeng.
00:42
Publisert: