«CIA-agent tilstår på dødsleiet: Vi sprengte WTC7 11. september», påstås det i en artikkel fra en nettside The Times kaller en av USAs største sider for falske nyheter.
Mandag la redaktør Truls Lie i Ny Tid ut artikkelen på sin Facebook og Twitter-konto.
«Akkurat som vi sa i vår norske utgave av Le Monde Diplomatique. [ …] USA lot det skje», skriver Lie om artikkelen.
Lie har tidligere vært redaktør for Le Monde Diplomatiques (LMD) norske utgave og Morgenbladet.
Ny Tid er en norsk månedsavis som har slitt med opplagstall og økonomi, men som siden 2015 distribueres til 22.000 Klassekampen-abonnenter gjennom å være innstikk i avisen.
Slettet innlegg – forsvarer innhold
Nettstedet bak artikkelen har publisert lignende artikler hvor påståtte CIA-agenter «tilstår» at CIA drepte president John F. Kennedy og at romvesener finnes.
Faktasjekktjenestene Snopes og Faktisk sier artikkelen om CIA-agenten er falsk. Snopes viser til at konspirasjonsteorien om at et av tårnene i World Trade Center-komplekset ble sprengt gjentatte ganger er blitt motbevist.
Lie slettet innlegget sitt senere samme kveld. Han sier han ikke hevder «USA lot det skje», men at han viser til en 14 år gammel artikkel i LMD hvor dette er en av tre teorier som fremsettes.
– Jeg påstår ikke i dag at USA lot det skje, sier han.
Lie sier CIA-agenten «antageligvis ikke finnes», men mener innholdet i artikkelen likevel «hadde noe for seg».
– Jeg mener 11. september sannsynligvis var en kontrollert sprengning – av alle tre tårnene. Jeg tror det er mer sannsynlig enn at flydrivstoff skulle klare å få stålstrukturen til å rase. Det mener arkitektene og ingeniørene som kan langt mer enn meg, sier Lie.
Og legger til:
– Om det var USA, CIA eller andre som sto bak, har jeg ingen kunnskap om.
– Med dette har han ikke bare ødelagt sin egen troverdighet, men Ny Tids, sier John Færseth, som har skrevet boken «KonspiraNorge» og i flere år har jobbet med konspirasjonsteorier.
Ikke bare privat
Lie sier uttalelsene kom som privatperson og at han ikke ville henvist til artikkelen i Ny Tid.
– Det høres for meg ut som at det er krevende å påstå at dette er en privat uttalelse og ikke fra sjefredaktøren i et norsk medium, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Presseforbundet.
Færseth mener Lie også har satt konspirasjonsteorier på trykk og «har en lang historie med å tro på de villeste ting».
– Dette er ting som ikke hører hjemme i en seriøs avis, sier Færseth.
Påstår farer ved mobilstråling
I en artikkel i Ny Tid fra mai advares det mot mobilstråling. Det hevdes også at med 5G-nettet «forsterkes partikkelskurer som svekker cellebasert liv.»
Videre står det i artikkelen at mobilstrålingen «danner lave frekvenser som «rir» på mikrobølgene, og dermed åpner en Pandoras eske av virkninger».
Statens strålevern ønsker ikke å kommentere artikkelen direkte, men sier til DN at «Verdens helseorganisasjon, EUs ekspertkomiteer og en rekke nasjonale myndigheter konkluderer med at strålingen i våre omgivelser er så svak at den ikke medfører noen helserisiko».
– Målinger gjennomført av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Statens strålevern indikerer at innføring av nye systemer ikke nødvendigvis fører til økt totaleksponering av befolkningen, sier seniorrådgiver Synne Margrethe Egset i Statens strålevern.
– Forfekter Ny Tid da også konspirasjonsteorier på trykk, Truls Lie?
– For meg er det viktig å skille mellom konspirasjon og å være skeptisk og dissident. Så fort man kaller noe konspirasjon, prøver man å ødelegge motstanderen gjennom assosiasjon. Hva med å holde seg til argumenter?
– Hva sier du da til argumentet til Statens strålevern om at stråling ikke har noen dokumentert helserisiko?
– Når det gjelder den artikkelen, husker jeg at vi i LMD hadde en artikkel om mobilselskapene som betalte forskningen. Ergo ble vi skeptiske til resultatene. Med den bakgrunnen valgte vi å sette på trykk denne artikkelen, men den er sterkt redigert ned. Vi slipper ikke igjennom det som kan bli for udokumentert.
Påstår mistenkelige dødsfall
I en ingress fra desember i fjor skriver Ny Tid: «En lang rekke bankfolk som de siste årene har dødd under uklare omstendigheter, visste sannsynligvis for mye».
– Sannsynligvis, gjentar og understreker Lie.
Før han forsetter:
– Skulle man ikke si at noe er mistenkelig da? Skal man ikke kunne skrive at noe er mistenkelig hvis man ikke har bevis for det? Hva slags offentlighet blir det?
– Det er et krav i Vær varsom-plakaten, pressens etiske regelverk, å forsikre seg om at man kan dokumentere påstandene sine?
– Ja, jeg er nok litt mer radikal enn den forsiktigheten der. Jeg synes vi skal gå inn i ting som er mistenkelig og belyse mistenkelige forhold uten å kunne bevise alt.
Forblir innstikk i Klassekampen
Redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen sier Lies uttalelser ikke får noen umiddelbare konsekvenser for Ny Tids distribusjon gjennom Klassekampen.
– Vi har nok noen meningsforskjeller, for å si det forsiktig, men ut over det ønsker jeg ikke å kommentere hans uttalelser, sier Braanen.
Redaktøren sier han har sett påstander han selv har reagert på i Ny Tid, men at avisen må ha redaksjonell frihet og at han «ikke kan gå inn og finredigere».
– Jeg har bare to alternativer: Go or no go. Det er klart det går en grense et sted, men det må bero på det politikerne kaller en helhetsvurdering. Dette får vi ta i ro og mak over ferien, sier Braanen.(Vilkår)
