Klassekampen økte omsetningen sin med over ti prosent i 2016, med en regnskapsført inntekt på drøyt 142 millioner kroner. Et driftsresultat på snaut 1,5 millioner medfører en hårfin driftsmargin på litt over én prosent for avisen.
– Det er sånn vi driver, vi prøver å gå i null. Så lenge det ikke er minus er vi fornøyde. Og driver man forsiktig, kan man jo ende opp med en prosent eller to i driftsmargin, sier administrerende direktør Christian Samuelsen.
Avhengig av støttekronene
39,2 millioner av avisens omsetning skyldes den rekordhøye pressestøtten avisen mottok i fjor. Klassekampen fikk en støtteøkning på over 2,2 millioner fra 2015, og ble med det avisen som mottar nest mest pressestøtte i landet – bak Vårt Land.
Til sammen fikk Klassekampen drøyt 1675 kroner per avis i opplaget for 2016.
I årsberetningen til regnskapet understreker styret at det er avgjørende for Klassekampens drift at nivået på pressestøtten opprettholdes.
Samuelsen innrømmer at de vil være sårbare for en eventuell nedgang i pressestøtten.
– Pressestøtten utgjør mellom 25 og 30 prosent av inntektene våre. Det er klart at vi er sårbare for store rokeringer, men samtidig kan vi ikke nekte aktører som oppfyller kriteriene for støtte å få det, sier han.
Kronekampen
For kampen om støttekronene har hardnet til – og kan snart bli enda tøffere. I fjor reduserte Stortinget den samlede potten for produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmediene fra 318 til 313 millioner kroner. Samtidig anbefalte Medietilsynets tilskuddsutvalg at ni nye aviser skulle tas inn i ordningen.
Siden Stortinget i 2014 innførte at også digitale aviser kunne kjempe om pressestøtten, har stadig flere aktører rigget seg til for å ta en del av pressepotten, deriblant Magne Lerøs magasin, Dagens Perspektiv. Dagbladet har også snart nok digitale abonnenter til å kunne søke pressestøtte, selv om sjefredaktør John Arne Markussen understreker at Dagbladet ennå ikke har tatt stilling til om de vil søke.
– Man hører at Minerva og flere andre aktører ønsker å komme inn og få støtte. Det kan skje at det vil føre til en litt mindre pott, men det er det ikke noe å gjøre med, sier Samuelsen.
Skal vi tro direktøren, er Klassekampen langt fra den mest hissige parten i støttekampen.
– Vi gjør ikke noe spesielt. Vi snakker med politikere og mediepolitiske talspersoner iblant, men er nok ikke de ivrigste lobbyistene, nei, sier Samuelsen.
Nest beste abonnementsår
Det som taler til Klassekampens fordel, både med tanke på pressestøtte og avisens øvrige omsetning, er at avisen stadig øker opplaget. I 2016 hadde Klassekampen et totalopplag på 23.414 over nett og papir, opp fra 21.648 i 2015.
– Vi hadde vårt nest beste år noensinne på abonnementsvekst. Og med økende antall abonnenter kommer ikke bare rene inntektsøkninger, men også pressestøtte som følger opplaget, sier Samuelsen.
Ruster opp redaksjonelt
Klassekampens lønnskostnader økte med over 6,2 millioner i 2016. Samuelsen bekrefter at det kommer som en konsekvens av at redaksjonen er blitt utvidet.
– Det er ingen feite lederlønninger her i gården. Det meste har gått til å utvikle den redaksjonelle staben vår. Som i de fleste år var lønnsoppgjørene våre i 2016 ganske moderate, sier han.(Vilkår)
