Nettstedet Resett har skapt overskrifter, men har fortsatt til gode å gå i pluss i regnskapene.

Etter oppstartsåret 2017 hadde selskapet fire millioner kroner i inntekter i fjor. Samtidig har selskapet gått med et underskudd på totalt om lag 3,5 millioner kroner, viser det nyeste årsregnskapet.

Redaktør Helge Lurås sier selskapets største utfordring er å skape forutsigbarhet i donasjoner fra leserne.

– Inntil nå har det variert mye fra måned til måned. Vi har derfor introdusert en abonnementsordning med noen få saker som legges bak betalingsmur. Resett har et lite budsjett relativt til antall lesere, og under normale omstendigheter kunne vi klart oss med annonseinntekter. Men fordi vi er svartelistet og nå også kastet ut av Googles automatiske annonsebørs, må vi basere oss på at leserne er villige til å betale litt for å lese Resett, skriver han i en epost.

Vil ikke be om flere innskudd

Per nyttår var den kjente investoren og milliardæren Jan Haudemann-Andersen største eier i Resett med nesten en fjerdedel av aksjene. Like mye hadde Lars Ketil Staff. Redaktør Helge Lurås eide selv 6,5 prosent.

I starten av året fikk nettstedet inn en ekstra million av både nye og eksisterende aksjonærer, deriblant Jan Haudemann-Andersen.

– Jeg har håp om at vi ikke trenger å be om ytterligere emisjoner, men det avhenger av lesernes betalingsvilje, sier Lurås, som selv fikk en lønn på 500.000 kroner i fjor.

De samlede lønnskostnadene til de fem årsverkene i Resett i fjor var på 2,3 millioner kroner.

Fjorårets tap barberte bort mesteparten av egenkapitalen i selskapet, som var på 1,4 millioner kroner ved årsskiftet.

– Vi ser stadig etter nye forretningsmuligheter. Tross alt har vi opp mot 400.000 sidevisninger hvert døgn og en halv million unike brukere innom hver måned. Det er et betydelig marked å nå for dem som har produkter å selge. Foreløpig er de fleste annonsører veldig redde for å bli innblandet i kontroverser, men det er samtidig en mulighet for dem som er riktig posisjonert, mener han.

Skapte furore

I begynnelsen av året sa Lurås at mediekritikken var blitt viktigere enn kritiske saker om migranter og islam. En oversikt viste at Resett skrev en sak med ordet «NRK» i tittelen cirka annenhver dag i snitt, ifølge tall DN hentet inn.

Resetts utestengelse fra Googles annonsetjeneste AdSense, samt en periode fra betalingstjenesten Vipps, skjedde i april. Da hadde nettstedet passert et 2018 der Lurås spesielt trekker frem saken om Venstre-leder Trine Skei Grande og en bryllupsfest i 2008 som en av sakene han er mest fornøyd med å ha satt på agendaen.

Han mener for øvrig at mange har et galt inntrykk av nettstedet.

– Det som er mest krevende er den vedvarende stemplingen som andre medier, aktivister og endog politikere driver med overfor Resett. Det gjør at mange mennesker i Norge sitter igjen med et inntrykk av Resett som vi mener er feilaktig. De baserer seg kun på hva andre sier om oss og tør nesten ikke engang å åpne resett.no fordi de tror det finnes «ekstreme» ting der.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.