– Dette er en metode som er uakseptabel for norske redaksjoner, sier VGs sjefredaktør Gard Steiro om pengetilbudet Resett skal ha kommet med overfor mannen som er knyttet til ryktene rundt Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande.

– Dersom dette stemmer, er det et massivt brudd på presseskikken, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.

Torsdag kveld sto den 26 år gamle mannen, som Trine Skei Grande skal ha hatt sex med på fest for ti år siden, frem med sin historie i VG.

Venstres Trine Skei Grande på vei med bil inn til hotell Jeløy Radio hvor regjeringsforhandlingene startet tirsdag morgen. ---
Venstres Trine Skei Grande på vei med bil inn til hotell Jeløy Radio hvor regjeringsforhandlingene startet tirsdag morgen. --- (Foto: Gorm K. Gaare)

Her kom det også frem at han skal ha blitt tilbudt 400.000 kroner for å fortelle historien til nettstedet Resett, som først omtalte hva som skulle ha skjedd på festen i 2008.

Resett ble startet august i fjor, og milliardærene Jan Haudemann-Andersen og Øystein Stray Spetalen er blant investorene i avisen.

Fikk ikke penger fra investorer

Redaktør Helge Lurås i Resett bekrefter overfor VG at de tilbød penger, men ønsker ikke å kommentere beløpet.

Lurås skriver i en kommentar på egne nettsider at han kun formidlet pengetilbudet fra en anonym leser.

«Dersom noen derfor kunne tilby en kompensasjon for de belastningene og ekstra utgiftene, som for eksempel tapt arbeidsfortjeneste, det medfører å fortelle sin versjon, var det etisk forsvarlig å formidle det. Jeg vurderte det dit hen at han uansett ville måtte fortelle det før eller siden slik saken da sto», skriver Lurås.

Han bekrefter de samme opplysningene til DN, og understreker at pengene ikke kommer fra noen av de kjente aksjonærene i Resett – Øystein Stray Spetalen, Jan Haudemann-Andersen og Christian Mikkel Dobloug.

Offer for rykteflommen

Sjefredaktør Gard Steiro i VG forsvarer avisens publisering av intervjuet med 26-åringen, og sier det var avisen selv som oppsøkte mannen etter at Trine Skei Grande fortalte sin versjon til Aftenposten.

Sjefredaktør Gard Steiro i VG.
Sjefredaktør Gard Steiro i VG. (Foto: Eivind Senneset)

– Jeg har forståelse for at hun følte det var nødvendig, men da var det også nødvendig for oss å kontakte han, for å spørre om han ønsket å gi en kommentar. Etter å ha tenkt seg om, valgte han å gi et kortfattet intervju der han bringer et par nye momenter inn i saken, sier Steiro.

Han karakteriserer det å publisere intervjuet med mannen som en «vanskelig avgjørelse».

– Det er hårfine balanseganger. Poenget med saken er at mannen har oppfattet at han ikke kjenner seg igjen i det han tror er blitt formidlet videre fra Skei Grande, og føler det riktig å gå ut og fortelle sin versjon. Han er også offer for denne rykteflommen. Det kan godt henne saken er over for begge partene nå, sier Steiro.

Pengetilbudet fra Resett tar VG-redaktøren derimot sterk avstand fra.

– Dette er en metode som er uakseptabel for norske redaksjoner. Det er brudd på Vær varsom-plakaten, brudd på andre presseetiske normer og vil være en farlig utvikling av mange årsaker, sier Steiro, og nevner tre eksempler:

  • Det kan føre til at folk som ikke bør eller har lyst eller forstår konsekvensene, står frem.
  • Det kan føre til «kiss and tell»-tilstander slik vi har sett i Storbritannia.
  • Det å få tilbud om en pengesum kan påvirke kildene til å si ting man tror redaksjonen vil høre.

– Derfor skal man ikke betale. Dette har vært relativt ryddig i norsk presse, selv om det har vært noen saker tidligere, sier Steiro, og viser til debatten som oppsto etter tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs’ bok «En helt vanlig dag på jobben».

Steiro er sjokkert over beløpets størrelse på 400.000 kroner.

– Det er på et nivå som er oppsiktsvekkende, sier han.

Avventer klagesak

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund sier hovedregelen for norske medier er at de ikke skal betale kilder for intervjuer.

– Vi har veldig få saker i Pressens Faglige Utvalg (PFU) knyttet til dette, men har hatt noen få. Disse var imidlertid ikke i nærheten av denne typen beløp, sier hun.

Floberghagen sier at det hun kaller «sjekkheftejournalistikk» er problematisk fordi man skal ha ordninger der informasjon gis fritt og uavhengig.

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.
Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund. (Foto: Mikaela Berg)

– Mediene skal ikke friste folk unødvendig. Det er ikke penger som skal avgjøre om man uttaler seg. Så må man også skille mellom denne typen saker, og vanlige tipshonorar, sier hun.

Floberghagen sier hun vil avvente neste styremøte i presseforbundet – der styret skal diskutere avgrensning av hvilke nettsteder som kan klages inn til PFU, før hun vil bestemme seg om hun vil bruke initiativretten i saken.

Det vil si at hun selv bestemmer at saken skal behandles pressetisk av PFU – uten at noen av de involverte klager inn saken.

– Styret har sitt neste styremøte i mars, der man skal diskutere hvilke medier som kan klagebehandles i PFU. Jeg har behov for å ha den diskusjonen først, før jeg tar en beslutning om denne saken.

– Hvorfor det?

– Det er av flere grunner. PFU mottar økende antall klager fra medier, blogger, nettsteder og utgivelser som er utenfor presseforbundets området. Vi må avklare hvordan vi skal forholde oss til dette. Det er et ressursspørsmål, men vi har et behov for å være tydelig på at det er forskjell på medier som forplikter seg til å følge presseetikken og de som ikke gjør det, sier hun.

– Stor og prinsipiell sak

Tidligere generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund er ikke i tvil om hva han ville ha gjort om han fortsatt hadde vært generalsekretær.

Per Edgar Kokkvold.
Per Edgar Kokkvold. (Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix)

– Jeg ville tatt den til PFU, dersom ingen andre gjorde det. Dette er en sak av såpass stor og prinsipiell interesse at det kan være bra å få den inn for utvalget. Etter min oppfatning er det Resett har gjort, hvis det er riktig, et ganske grovt brudd på god presseskikk, sier han.

Redaktør Helge Lurås i Resett ønsker ikke å kommentere uttalelsene til Steiro, Floberghagen og Kokkvold.(Vilkår)

Blokkjedeteknologi på 15 sekunder
Klarer digitaliseringsdirektør Ari Marjamaa i Wallenius Wilhelmsen å forklare blokkjedeteknologi på 15 sekunder?
00:25
Publisert: