Norsk Redaktørforenings styre behandlet fredag søknad om medlemskap fra Helge Lurås, som er redaktør i Resett. Et enstemmig styre konkluderte med at Lurås ikke tas opp som medlem.
Styreleder Harald Stanghelle i Norsk Redaktørforening (NR) trekker i en pressemelding frem tre forhold som ligger til grunn for styrets vedtak:
* Gjentatte og klare brudd på Vær varsom-plakatens intensjoner.
* Tilbudet om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt.
* Oppfordring til boikott av andre medier.
– Redaktørforeningens styre er ingen presseetisk domstol, men når et av vilkårene for medlemskap er at man er forpliktet på Vær varsom-plakaten, er det naturlig å se på en søkers praksis med tanke på denne etikkplakatens intensjoner. Spesielt når vi får en søknad fra en fersk redaktør uten journalistisk eller redaktørfaglig bakgrunn i et relativt nyetablert medium, sier Stanghelle.
– Det har vi gjort når det gjelder Resett, og vi ser at både når det gjelder kommentarfeltene og i omtalen av dagsaktuelle hendelser, er det gjentatte klare brudd på den saklighet som Vær varsom-plakaten forplikter oss til, legger han til.
«Bryter fundamentalt med norsk presseskikk»
Utover dette har en konkret sak som ble kjent i januar i år, hatt særlig betydning for styrets beslutning, påpeker han.
-
Kulturminister Trine Skei Grande etter rykteflommen: – Folk må lære seg å skille seriøse og useriøse medier
- VG-redaktør og presseetikere: Fordømmer pengetilbud for Grande-historie
- Resett: Anonym leser ville tilby penger for Grande-historie
- Leder i Presseforbundet sterkt kritisk til Resett
- VG: Mann tilbudt penger for å fortelle Grande-historie
– Resett-redaktørens formidling av tilbudet om et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt for at vedkommende skulle fortelle en ufordelaktig historie av privat karakter om en norsk politiker, bryter fundamentalt med norsk presseetikk. NR kjenner ikke noe tilsvarende eksempel fra medienes etikkhistorie på at en redaktør har påtatt seg et slikt formidlingsoppdrag, sier Harald Stanghelle.
NR-styret er kjent med eksempler på betalingsjournalistikk som er blitt felt i Pressens Faglige Utvalg, men ikke en slik formidlingsrolle som Resett-redaktøren aksepterte.
Stanghelle understreker at Norsk Redaktørforenings medlemmer selvsagt står fritt til å angripe andre redaktørers meninger og medier.
– Resett-redaktøren går imidlertid et problematisk skritt videre når han oppfordrer til det som må oppfattes som en boikott av andre medier enn sitt eget.
Stanghelle understreker at et avslag på medlemskap i Norsk Redaktørforening selvsagt ikke betyr innskrenkning av Helge Lurås sin rett til å ytre seg.
Åpen for videre kontakt med Lurås
– Vi vil kompromissløst forsvare hans ytringsfrihet og rett til å etablere medier med alternativt ståsted. Vi konstaterer imidlertid at Lurås selv – med sin «slett appene»-oppfordring – går på tvers av NRS mål om økt bruk av redaktørstyrte medier, sier Stanghelle.
Han legger til at Resett er et forholdsvis nytt nettsted, at NR-styrets vurdering er basert på dagens praksis og at denne kan forandre seg.
– Det står Resett-redaktøren fritt til å sende inn en ny søknad på et senere tidspunkt. NR vil være åpen for videre kontakt med Helge Lurås, avslutter styrelederen i Norsk Redaktørforening.
Helge Lurås skriver følgende i en sms til DN fredag ettermiddag:
«Styret har selvfølgelig hatt et dilemma i denne saken, og jeg respekterer deres rett til å velge sine egne medlemmer. Men jeg tror de bedre hadde tjent sine egne interesser og vedtektenes intensjon om de hadde akseptert min søknad. Jeg ønsker dem imidlertid alt godt og lykke til».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
