– Vi har vært en liten øy i Europa, der vi har klart å holde prisene på et sunt nivå. Det er det press på, sier konsernsjef Kristin Skogen Lund i Schibsted.

Fredag morgen la mediekonsernet frem resultater for tredje kvartal. De ferske tallene viser at selskapet endte kvartalet som ventet, men at de tynges av lavere annonseinntekter hos mediehusene.

Schibsted eier VG og svenske Aftonbladet, som begge opplevde et kraftig fall i de digitale annonseinntektene. I tillegg eier konsernet abonnementsaviser som Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende.

Under fremleggingen av kvartalsrapporten rettet Skogen Lund en tydelig pekefinger mot konkurrerende mediekonsern på grunn av et marked der hun opplever prisene blir dumpet.

– Hvis vi skal lage kvalitetsjournalistikk, kan vi ikke slå hverandre i hjel, sa hun under presentasjonen.

Etter presentasjonen gjorde konsernsjefen det klart at hun er bekymret for utviklingen.

– Vi har stått ganske lenge og hardt på å opprettholde prisnivået, og ikke være ledende i «the race for the bottom». Det straffes vi for nå. Jeg tror vi ser at VG taper markedsandeler hos de nasjonale merkevareannonsørene. Det er en uheldig utvikling, sier hun.

Til Kampanje peker Skogen Lund på Dagbladet-eier Aller Media som en av konkurrentene som presser prisene nedover. Administrerende direktør Dag Sørsdahl sier at konsernet har hatt en økning i annonseomsetningen i tredje kvartal.

– Aller Media har en vekst i digital annonseomsetning i Q3 (2019) på 13 prosent og vår ecpm er høyere enn de to foregående årene, det vil si at vi opplever prisvekst. Vi tror kunder opplever god effekt av kraften i Aller, sier han.

Ecpm betyr kostnad per tusen, og sier hvor mye penger annonsøren betaler for 1000 klikk på en annonse.

Avhengig av endring

VG opplevde både et fall i inntektene og resultatet. Omsetningen falt fra 443 millioner i fjor til 418 millioner kroner i årets tredje kvartal. Ebidta falt fra 94 til 64 millioner kroner. Annonseinntektene falt med 11 prosent sammenlignet med samme periode i fjor for VG. Samtidig har VG+ 195.000 abonnenter ved utgangen av kvartalet.

– Jeg er helt enig med Skogen-Lund i hennes vurdering av utviklingen. Men det er også viktig å huske at vi i fjor hadde en eksepsjonell vekst å sammenligne oss med. Vi vokser imidlertid innen digitale abonnenter og leserinntekter, sier ansvarlig redaktør Gard Steiro i VG.

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, opplever mindre annonseinntekter.
Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, opplever mindre annonseinntekter. (Foto: Javad Parsa)

Hard konkurranse

TV 2 er en annen sterk konkurrent av VG som kjemper om de samme annonsekronene. Salgs- og markedsdirektør i Bjørn Gunnar Rosvoll i TV 2 tror ikke konkurransen mellom norske medier er usunn.

– Det er hard konkurranse lokalt, men det er den internasjonale konkurransen som er verst, sier Rosvoll.

Han sier markedet har tatt seg opp igjen etter en hard sommer og at løpet ikke er kjørt for norske mediers annonseinntekter.

– Norske annonsører vil gjerne annonsere i Norge. Norske medier har en troverdighet utenlandske annonsenettverk og nettsider ikke kan garantere dem. Vi må bare fortsette å jobbe hardt og nært med norske annonsører og bevise effekt gjennom gode og transparente målinger slik at de får mer verdi for investeringene sine, sier Rosvoll.

Økning i digitale abonnenter

– Konsernsjefen i Schibsted må selvsagt få lov til å mene dette – hun har jo dyp innsikt i vår forretning. Min forklaring på utviklingen i annonsemarkedet er at de største merkevarene, som VG, stiger mest i gode tider og rammes hardest i dårlige tider. I fjor vokste VGs digitale annonseomsetning med 26 prosent, mens den i år har gått tilbake. Det sier noe om hele annonsemarkedet, ikke bare om VG, sier annonsedirektør Per Håkon Fasting i Schibsted.

Han peker også på konkurransen fra internasjonale giganter.

– De store internasjonale annonseplattformene legger nå til rette for norske annonsører på utenlandske nettsteder med norske lesere. Det er en type konkurranse vi lever godt med, men som gjør markedet knallhardt, sier Fasting.

Leverte som ventet

Tredje kvartal for Schibsted endte med omsetning på 4,6 milliarder kroner. Selskapet endte kvartalet med et driftsresultat før av- og nedskrivninger på 1,05 milliarder kroner.

På forhånd ventet analytikerne en omsetning på 4,64 milliarder kroner, og et driftsresultat før av- og nedskrivninger (ebitda) på 1,005 milliarder kroner, ifølge estimater hentet inn av Bloomberg. Tallene er inkludert de internasjonale rubrikktjenestene i det nye selskapet Adevinta. Dermed leverte mediegiganten omtrent som ventet.

Resultatet før skatt endte på 640 millioner kroner i kvartalet. Dette var noe lavere enn i samme periode i fjor. Ekskludert for Adevinta, endte selskapet med et driftsresultat før av- og nedskrivninger på 542 millioner kroner.

Schibsted får hovedsakelig inntektene sine fra digitale markedsplasser som Finn.no, finansielle tjenester som forbrukslånsportalen Lendo, i tillegg til mediehusene.

De nordiske markedsplassene endte med en ebitda på 387 millioner kroner. Overskuddet fra mediedelen av konsernet endte på 196 millioner kroner i kvartalet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.