De internasjonale rubrikktjenestene, som er den delen av Schibsted som vokser raskest, flytter hjemmefra sammen med avtroppende Schibsted-topp Rolv Erik Ryssdal i 2019.

Hjemme i Norden skal etterfølgeren Kristin Skogen Lund styre mediehus og nordiske rubrikkjemper. Oppdraget er å skape vekst her også. Forrige uke hadde hun første dag på jobb som Schibsted-sjef.

– Det er ikke alt som vokser, men summen vokser. Og selv det som ikke vokser har en veldig stor verdi i det totale økosystemet, sier Lund.

Har prøvd det meste

Schibsted har forsøkt det meste. Selskapet ville lage inngangsport til nettet med Sol, digitalisere rubrikkannonsene fra avisene på Finn, erobre Sverige med Blocket og utfordre Google med Sesam. Og like før Facebook tok av globalt, satset VG tungt på nettsamfunnet Nettby.

Rekken av satsinger, selskaper og prosjekter som har vært skutt opp av det børsnoterte norske medieselskapet Schibsted er lang.

Når Skogen Lund skal forklare hvordan mediehus som Aftenposten og VG skal vokse, trekker hun frem distribusjonstjenestene Schibsted bygger på toppen av papiravisenes gamle budtjeneste, som var i ferd med å bli fryktelig dyr i takt med krympende papiropplag.

Nå bygger Schibsted nye tjenester på det gamle rigget sammen med konkurrenten Amedia.

– Det har gått fra å være noe du kanskje i utgangspunktet gjorde defensivt, til å bli en mulighet. Det er kjempespennende.

Kan maskinene ta over?

Kristin Skogen Lund sier tiden som NHO-direktør har lært henne å sette ekstra stor pris på medienes bidrag til den generelt høye tilliten vi har i Norge.

I høst har Schibsteds nye toppsjef gått på Forsvarets høgskole. I denne «desinformasjonens tidsalder», som hun sier, er hun blitt mer oppmerksom på faren for at limet i samfunnet blir nedbrutt innenfra.

– Vi har en tendens til å tenke på at truslene vil komme utenfra. Men tenk om det som truer oss egentlig er at tilliten blir brutt ned fra innsiden og ut. Det er mye skumlere. Derfor håper og tror jeg at vi får en pendel som svinger tilbake, og da tror jeg betydningen av å ha avsendertroverdighet vil øke. Det ser jeg som en mulighet for de tradisjonelle mediene, hvis de skikker seg vel og spiller kortene sine på en god måte, sier Schibsted-sjefen.

Som andre mediehus jobber også Schibsted med kunstig intelligens, eller AI. Målet kan være å overlate mer av styringen av nettavisforsidene til algoritmene, eller automatisk kategorisering av bilder på Finn med maskinlæring.

– Er du, i likhet med Tesla-sjef Elon Musk, redd for at maskinene snart vil få bevissthet og ta over?

– Jeg har lest alle bøkene til Harari («21 tanker for det 21. århundre», «Sapiens» og «Homo Deus», red.anm.) og er dødsfascinert av tankene hans, det må jeg bare innrømme. Så svaret på spørsmålet ditt er vel delvis ja, faktisk, hvis jeg skal være såpass ærlig.

– Redd for at maskinene skal overta altså?

– Personlig bekymrer jeg meg ikke for så mye. Men jeg ser helt klart at menneskene tar stadig nye sprang fremover, uten at vi alltid ser konsekvensen av det vi gjør. Og dette er selvfølgelig et område der det tas raske sprang, men der ingen har overordnet styring eller kontroll. Det er klart det vil komme utslag av det som vi ikke har forutsett, og som – når de utslagene kommer – det kan være vanskelig å kontre, sier Skogen Lund.

Schibsted.com

Kjell Aamot ledet Schibsted da selskapet omfavnet digitaliseringen på 1990-tallet og lanserte «Schibsted dått com» i 1999. Da dotcomboblen sprakk i 2000 holdt han på å miste jobben, men fikk syv år senere full oppreisning da Schibsted ble internasjonalt kjent som case-study for strategistudenter på Harvard Business School.

Konsernsjef Kjell Aamot ledet Schibsted gjennom den første fasen av digitaliseringen. DN 28. desember 1999
Konsernsjef Kjell Aamot ledet Schibsted gjennom den første fasen av digitaliseringen. DN 28. desember 1999 (Foto: Faksimile.)

Rolv Erik Ryssdal hadde æren for at Schibsted i 2003 kjøpte svenske Blocket. Den svenske rubrikktjenesten ble senere modellen for alle Schibsteds internasjonale avleggere.

Sommeren 2009 ble Ryssdal valgt som Aamots etterfølger. Aksjen var på det absolutte bunnpunktet etter finanskrisen.

Styreleder Ole Jacob Sunde (til høyre) valgte Rolv Erik Ryssdal som ny konsernsjef i Schibsted, foran Birger Magnus. DN 15. mai 2009.
Styreleder Ole Jacob Sunde (til høyre) valgte Rolv Erik Ryssdal som ny konsernsjef i Schibsted, foran Birger Magnus. DN 15. mai 2009. (Foto: Faksimile.)

Noen år senere sto Ryssdal for en spektakulær deal da han høsten 2014 gjorde en avtale om å dele noen av verdens mest attraktive rubrikkmarkeder med hovedkonkurrenten Naspers.

Nå er Schibsted verdt 70 milliarder kroner.

Kristin Skogen Lund blir medieselskapet tredje konsernsjef siden børsnoteringen i 1992.

Sol-sjef Kristin Skogen Lund på kontoret i Nydalen i mars 2002.
Sol-sjef Kristin Skogen Lund på kontoret i Nydalen i mars 2002.

Hun ble hun hentet fra Coca-Cola i Sverige for å lede Scandinavia Online i 1998.

På toppen av internetthypen var nettportalselskapet, der Schibsted var en av tre eiere, verdt over syv milliarder kroner.

Langt fra alle Schibsted-rakettene har fått en vellykket utskytning, og flere enn Sol og Sesam har fått en hard landing. Likevel holdes Schibsted frem som et forbilde for andre tradisjonelle medieselskaper internasjonalt.

Analytiker Henriette Trondsen i Arctic Securities.
Analytiker Henriette Trondsen i Arctic Securities. (Foto: Gunnar Lier)

Analytiker Henriette Trondsen i Arctic Securities skryter av hvordan Schibsted har taklet den digitale transformasjonen.

– Schibsted har vært et av de mest tilpasningsdyktige selskapene i sin industri i Europa. Det er et av de største selskapene globalt når det kommer til rubrikkannonser på nett, som er en ganske unik posisjon, skriver hun i en epost.

Kjersti Løken Stavrum peker på rollen til hovedeieren Stiftelsen Tinius, der hun selv er direktør.

Kjersti Løken Stavrum er administrerende direktør i Stiftelsen Tinius.
Kjersti Løken Stavrum er administrerende direktør i Stiftelsen Tinius. (Foto: Cicilie S. Andersen)

Stiftelsen har tillatt Schibsted å gjøre feil og lære underveis, og å slippe en digital kannibal som Finn.no løs på rubrikkannonsene, som var papiravisenes melkeku.

– Det var viktig, og er bare blitt enda viktigere sett i ettertid. Ikke bare fordi det var et forutseende og visjonært valg de gjorde. De disrupterte før vi kjente ordet. Det formet også kulturen i selskapet, sier Stavrum.

Hør Abid Rajas klare tilbakemelding til Trygve Hegnar her
Finansavisen-redaktør Trygve Hegnar skrev på lederplass at Rajas sykmelding «virker pinglete».
00:55
Publisert:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.