– Vi må feire de seirene vi får. Print går bra, men det er helt klart en utfordring på lang sikt. Med det sagt klarer vi å leve mange gode år på papirutgaven fortsatt, sier sjefredaktør Ulf André Andersen.
Han leder Norges største ukeblad for kjendisnyheter, med over 100 utgaver i året fordelt på to eksemplarer. Snittopplaget til hovedutgaven hver tirsdag har falt med nesten 39 prosent på seks år, fra over 178.000 i 2011 til drøyt 109.000 i 2016.
På høyden solgte ukebladets tirsdagsutgave 425.000 eksemplarer i uken.
Tross fallet i opplag, har ikke inntektene fra papirutgaven blitt noe mindre viktig for kjendisbladet. I regnskapsåret 2016/2017 omsatte Se og Hør 280 millioner kroner fra papirutgaven, 18 millioner mindre enn året før.
Det tilsvarer nesten 94 prosent av bladets totale inntekter på 299 millioner kroner i 2017.
Bare seks prosent av totalomsetningen utgjorde de 19 millionene bladet omsatte fra nett i regnskapsåret 2016/2017.
– Men vi har hatt en god utvikling på digitale inntekter på slutten av 2017 og inn i 2018, sier Andersen.
Minimal dobbeltdekning på nett og papir
Andersen understreker at papirutgaven er og blir Se og Hørs hovedprodukt, også i årene som kommer. Over 32.000 lesere er blitt papirabonnenter på Se og Hør.
Bladet har ikke noen strategi om nettpublisering først, med mindre det er «breaking news» eller de står i fare for å miste saken til andre.
Redaktøren beskriver nettet som en sårbar plattform å kapitalisere på.
– På print er det store og tydelige inntektselver å ta av, i form av abonnementsinntekter, løssalg og annonser. På nett er det vanskeligere å kapitalisere, fordi det er så mange små bekker man må samle, sier han.
En foreløpig uutforsket bekk bladet kan komme til å måtte hoppe ut i er brukerbetaling på nett, bekrefter Andersen. Foreløpig er alt stoffet på Se og Hørs nettsider gratis. Nettredaksjonen leverer også stoff til søsteravisen Dagbladets kjendissatsing Kjendis.no.
– Brukerbetaling er noe vi må se på for å få flere ben å stå på, sier han.
Se og Hør opererer med to forskjellige målgrupper på nett og papir. Andersen anslår å ha dobbeltdekning, altså lesere som leser begge utgavene, på bare ti prosent av det totale lesertallet.
– Det er forskjeller på interessene papir- og nettleserne våre har. Nettbrukerne er yngre, og vil ha mer av utenlandske kjendiser som Kardashian-søstrene, som vi nesten aldri skriver om på papir. «Paradise Hotel» er en annen type kjendiser som går bra på nett, sier han.
Tv-fall svekker kjendisjakten
Storhetene i papirutgavene tilhører en litt annen generasjon, forteller Andersen. Folk som Sven Nordin (61), Elisabeth «Bettan» Andreassen (59), Hanne Krogh (62), Øivind Blunck (67) og Toralv Maurstad (91) selger blad.
– På papir skal vi tilfredsstille lesere 45+. Da følger vi etablerte kjendiser, og følger ofte dagsordenen som blir satt på tv. Vi satser stort på å være gode på kjendisene fra tv-programmene som har gode seertall, sier Andersen.
De programmene er det imidlertid langt færre av i 2018 enn det var da Andersen begynte i bladet for ti år siden.
Det gir Se og Hør en utfordring i å finne nye kjendiser å lime på forsiden, bekrefter blad-sjefen.
– Det blir flere nisjekjendiser, ikke de store folkefangerne. Heldigvis har programmer som «Mesternes mester» og «Farmen kjendis» hatt gode tall. Men det er klart, fallet i tv-seingen tvinger oss til å bli bedre på å fange opp trender, sier Andersen.
En glede var det derfor at gnisten mellom et av de mest omtalte kjendisparene fra 2017 ble tent under første sesong av «Farmen kjendis», mellom Petter Pilgaard og Vendela Kirsebom.
– Petter og Vendela har bidratt med mye. Vi ble latterliggjort for å omtale det i starten, da folk trodde det var et pr-stunt. Når vi klarer å få en eksklusivitet som den vi klarte der, treffer vi blink, sier Andersen.
Kongehuset og sportskjendiser er andre vedvarende storheter. Petter Northug er blitt allemannseie, og Andersen ser skiløper Johannes Høsflot Klæbo som en naturlig arvtaker.
Likevel treffer ikke idrettsutøverne like godt blant bladets kvinnelige lesere, som utgjør størsteparten av leserskaren, forteller han.
– Leserne våre vil ha varme historier. Å vinne i OL er liksom ikke nok, sier Andersen.
Bilder sørger for eksklusivitet
Når man opererer på papir i en tid der de fleste andre medier har satt digitalsatsingen i førersetet, er også utfordrende. De fleste nyheter fra Kjendis-Norge som Se og Hør avslører, er å finne sitert hos andre medier kort tid etter bladutgivelsen.
For å motvirke dette, blir Se og Hørs ess i ermet evnen til å få tak i eksklusive bilder, sier Andersen.
– Vi klarer ikke eksklusivitet på annet enn bilder. Alt av tekst kan kopieres, men bildene vi har skal man ikke finne noen andre steder. Vi er et billedblad, og jobber hardt for å opprettholde det, sier han.
Kuttet kostnader
Se og Hør omsetter snaut fem prosent mindre i 2017 enn det gjorde med sine 314 millioner i 2016.
Redaktør Andersen sier nedgangen i all hovedsak skyldes opplagsnedgang i løssalg, men at nedgangen er mindre enn de forventet før året.
Se og Hør er ikke et eget selskap, men rapporterer inn produktbidrag til Aller Media as. Det tilsvarer et slags resultat før felles- og konsernkostnader i Aller er trukket fra. Fjorårets produktbidrag var på totalt 78,9 millioner kroner, ned fra 83,2 i 2016.
Ifølge Andersen er store kostnadskutt en av årsakene til at det fortsatt leveres godt i Se og Hør.
– Da jeg begynte her i 2008 var vi 95 medarbeidere. Nå er vi 25 på print, og ti på nett, sier han.
Aller Media omsatte i 2017 for 763,7 millioner kroner, med et resultat før skatt på 19,6 millioner kroner.
Tre forsider på topp
Se og Hør kommenterer ikke salgstall, men redaktør Andersen sier at disse tre forsidene var de best solgte eksemplarene av kjendisbladet i fjor.(Vilkår)
