Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe (42) advarer mot å gi statsstøtte til faktasjekkredaksjonen Faktisk.no.
– I et liberalt, åpent ordskifte, skal man passe seg vel for å gi noen som helst en slags definisjonsmakt over hva som er endelig riktig eller endelig feil. For å ta det banale: At to pluss to er fire, kan alle være enig om. Men når du kommer inn på kompliserte spørsmål om økonomi og samfunn, handler mye om hvilke forutsetninger du legger inn i resonnementet. Det kan handle om dynamiske effekter, periodisering og ting man rett og slett er uenige om. I sånne sammenhenger er det ingen grunn til at man skal ha, eller bør ha, noen som sitter med monopol på å definere hva som er riktig. Da er det bedre om man lar meningene bryne seg mot hverandre og så får det være opp til den enkelte å bestemme seg for hva man skal mene, sier Borten Moe.
George Orwell
Borten Moe kom med utspillet på Facebook søndag. Bakgrunnen er at Faktisk.no har søkt om seks millioner kroner i årlig driftsstøtte og 21 millioner i prosjektstøtte fra staten over de tre neste årene.
Faktisk.no eies av VG, NRK, TV 2, Dagbladet, Amedia og Polaris Media, og har som formål å sjekke påstander i det offentlige, det være artikler som deles på sosiale medier eller utsagn fra politikere.
På Facebook trakk Borten Moe paralleller til George Orwells «sannhetsministerium» fra den dystopiske romanen «1984», som ble utgitt i 1949.
«Et samlet Medie-Norge autorisert av staten gjennom statstilskudd kan lett oppfattes som et organ som har monopol på hva som er sant. Det er etter mitt skjønn på grensen til autoritært i utgangspunktet,» skrev Borten Moe.
Mener Borten Moe misforstår
– Jeg opplever at dette er basert på et veldig misforstått bilde av hva vi gjør. Her blir vi tillagt en makt, rolle og posisjon som vi ikke har, sier ansvarlig redaktør Kristoffer Egeberg (44) i Faktisk.no.
Han mener Borten Moe ikke har forstått prosjektet.
– Vi representerer ikke et samlet Medie-Norge, og er ikke et sannhetsministerium. Jeg synes ikke det høres ut som Borten Moe har lest George Orwell. Hans sannhetsministerium driver med omskriving av sannheten, det blir en absurd sammenligning, sier Egeberg.
– Nå mente ikke jeg å påstå at Faktisk.no driver med systematisk omskriving av sannheten. Da tolker han det for langt. Men noe av poenget med sannhetsministeriet var jo å ha full kontroll på hva som er etablert virkelighet i samfunnet, sier Borten Moe, som innrømmer at han ikke leste «1984» om igjen før han refererte til det klassiske verket på Facebook.
Men nå har han tenkt at han skal gjøre det.
«Å la bukken passe havresekken»
Nyhetsdirektør i NRK og styreleder i Faktisk.no Helje Solberg (51) understreker at Faktisk-redaksjonen er uavhengig.
– Faktasjekking er ressurskrevende journalistikk som aldri kommer til å bli lønnsomt. Faktisk er en ideell, ikke-kommersiell virksomhet som er helt avhengig av økonomisk støtte. Eierne bidrar med totalt seks millioner kroner i året. Nå ber vi om at også det offentlige bidrar inn i dette spleiselaget, sier Solberg.
Driftsstøtten fra Kulturdepartementet skal blant annet gå til å ansette flere faktasjekkere.
Fra Kunnskapsdepartementet ber Faktisk.no om 21 millioner kroner over tre år til et prosjekt som skal utvikle undervisningsopplegg om kildekritikk og kritisk medieforståelse for 8. klasse.
– Jeg vil få presisere: Vi har ikke søkt om 39 millioner i støtte. Vi har søkt Kulturdepartementet om 6 millioner i driftsstøtte til den redaksjonelle virksomheten fordi vi faller mellom de støtteordningene som eksisterer. Så har vi i tillegg søkt Kunnskapsdepartementet om 21 millioner over tre år for undervisningsopplegget. Det er to separate søknader, sier Egeberg.
Borten Moe er like kritisk til å støtte Faktisk.nos undervisningsprosjekt:
«Det er å la bukken passe havresekken; kritikk og alternative synspunkter i et liberalt og åpent ordskifte må jo i aller høyeste grad også innbefatte medias rolle, synspunkter og virkelighetsforståelse», skriver han på Facebook.
– Hele poenget er å lære barn og unge kildekritikk og medieforståelse så de blir bedre rustet til å kontrollere faktagrunnlag selv, sier Egeberg.
Støtte fra Kristin Clemet
Blant dem som uttrykket støtte til Borten Moes utsagn på Facebook, var leder av tankesmien Civita, Kristin Clemet.
«Helt enig! Bare så synd at jeg ikke rakk å skrive det først,» skriver hun under Borten Moes innlegg. Innlegget, som ble publisert søndag, var mandag delt 175 ganger.
– Hele poenget med Faktisk.no er at vi ikke er et politisk prosjekt. Vi forholder oss ikke til politikk og meninger, men fakta. Vilkåret for statstilskudd vil alltid være at vi skal være uavhengige. Mener Borten Moe her at Nationen, TV 2 og Klassekampen ikke er uavhengige, men statsautoriserte organer fordi de får statsstøtte? spør Egeberg.
Til dette svarer Sp-nestlederen:
– Nei, men jeg ville vel kanskje sagt at når Nationen, Klassekampen og Dagsavisen får pressestøtte, er det nettopp fordi de er meningsbærende organer. De får støtte for å bidra til meningsmangfoldet i norsk offentlighet. Det er noe ganske annet enn statsstøtte til at noen skal definere hva som er den ene, rette sannheten, sier Borten Moe.
Slik han ser det er også mediene aktører, med sin egen agenda og sine egne meninger – enten det gjelder DN, Nationen eller Klassekampen.
– Det er heller ikke noe galt. Det er sånn det er, og sånn det skal være, selv om jeg synes det hadde vært befriende om mediene kunne vært enda tydeligere på hvor de kommer fra.
At noen toneangivende medier vil bruke egne penger på faktasjekk, vil han i utgangspunktet ikke blande seg bort i. Statsstøtte mener han derimot er prinsipielt annerledes.
– Med en stor statsstøtte får du en autorisering, ved at staten godkjenner både problemet og løsningen, og sier at dette er et så presserende problem i samfunnet at vi mener det er riktig at vi bruker en god del av fellesskapets penger på å løse det, sier Ola Borten Moe.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
