- Vi skal ikke peke ut løgnere og stemple noen, men opplyse om hvilke fakta man bør forholde seg til i debatten - og forhåpentligvis gjøre folk litt mer kildekritiske, sier Egeberg.

Det er gått halvannen uke siden VG, Dagbladet og NRK på en felles pressekonferanse fortalte om det nye selskapet Faktisk, som ifølge daglig leder og redaktør Kristoffer Egeberg beskrev som en tjeneste som skal « faktasjekke og avdekke falske nyheter».

Satsingen har blitt møtt med både positive og negative tilbakemeldinger.  En informasjonsleder i Frp kalte satsingen «absurd»og for en «total fallitt» for pressen, ifølge Dagbladet.

På Skup-konferansen, en konferanse for kritisk- og undersøkende journalistikk, har også reaksjonene på Faktisk.no vært blandet. 

Under det såkalte redaktørtoppmøte fredag sa nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2 at hun ikke helt skjønte hva Faktisk er.

Lørdag morgen forsøkte Egeberg å forklare hva Faktisk faktisk skulle gjøre, og kom noe av kritikken i møte.

Skal ikke overta kildekritikken

Egeberg understreker at Faktisk skal faktasjekke påstander, ikke meninger. Det skal ta utgangspunkt i aktuelle samfunnsdebatter, som debatteres både i tradisjonelle medier og på sosiale medier. Faktisk skal videre se om påstandene holder mål mot de faktaene som finnes i for eksempel statistikk og forskning, og deretter presentere deres funn, enten i diskusjonstråder på Facebook, i videoer på sosiale medier eller på Faktisk.no.

- Er ikke dette pressens jobb allerede, Egeberg?

- Jo, det er det. Vi skal ikke overta kildekritikken fra noen. Det grunnleggende skal være der i alle redaksjoner. Den kritikken som har vært om at vi skal overta faktasjekken, at det er en fallitterklæring for mediene, det er misforstått for hva vi skal være. Vi skal være noe i tillegg, sier Egeberg.

Vil også faktasjekke andre medier

Egeberg understreker at Faktisk ikke skal være en overdommer for sannheten, men åpner for at Faktisk også kan faktasjekke etablerte medier - når mediene viderebringer påstander som kan være verdt å faktasjekke.

- Vi skal faktasjekke påstander uavhengig av hvilket medie de kommer i. Mange av disse påstandene vil komme i mediene. Andre påstander vil være i det politiske ordskiftet, eller på sosiale medier. Vårt utgangspunkt er de store sakene som bidrar til å påvirke folks meninger, sier Egeberg, før han understreker at Faktisk kun skal faktasjekke påstander - og ikke være en dommer over pressekritikk - noe som reguleres av Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten, og håndheves av Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Egeberg trekker frem ulvedebatten som et eksempel på en debatt Faktisk ville faktasjekket.

- I ulvedebatten florerer påstandene fra begge sider, som fremsettes ganske skarpt og polariserende. Det første vi vil gjøre er å skille mellom påstander og meninger, og identifisere noen påstander som lar seg faktasjekke. Det var jo en sak der det ble spredt ulvebilder som folk oppfattet kom fra Norge, men som egentlig var fra utlandet. Og det kan faktasjekkes hva ulven og rovdyrpolitikken koster landbruket og samfunnet hvert år, sier han.

Når faktasjekken er gjort, skal Faktisk gå rett inn der saken diskuteres, for eksempel i diskusjonstråder på Facebook, og legge inn deres vurdering av faktaene, på det Egeberg kaller en nøytral og følelsesløs måte. Faktisk har foreløpig utarbeidet fem graderinger av faktaene - helt feil, delvis feil, ikke sikkert, delvis sant og helt sant.

 - Vi vil opplyse om hva vi mener er fakta i saken, helt uavhengig av hvem som har rett og galt i debatten, sier Egeberg. 

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.