Det er ulovlig å markedsføre pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Men norske myndigheter har hittil manglet nødvendige verktøy for å kunne håndheve dette forbudet overfor aktører som er etablert i utlandet. Dette vil vi nå gjøre noe med.
Discovery hevder videre at departementets foreslåtte lovbestemmelse er i strid med AMT-direktivet, noe departementet påstås å være «vel vitende om». Dette er ikke riktig. Det nylig reviderte AMT-direktivet klargjør at statene har et handlingsrom til å håndheve nasjonale regler mot pengespillreklame, også når denne sendes fra et annet EØS-land.
I den samme kronikken hevder Discoverys Espen Skoland at det ikke finnes noen forskning som faktisk slår fast at den foreslåtte lovendringen vil oppnå målet om å beskytte sårbare spillere. Men forskning viser at pengespillreklame har mer skadelig innvirkning på personer som har størst problem med pengespill, og at reklamen kan forverre spilleproblemer og utløse tilbakefall for noen. Da skal det ikke mye deduksjon til for å se at å stanse reklamen vil bidra til å beskytte sårbare spillere.
At Discovery hevder at et selvreguleringsregime vil gi en bedre effekt enn departementets foreslåtte tiltak, er pussig. Selvreguleringen går blant annet ut på at det fortsatt skal sendes reklame for høyrisikospill som nettcasino, men at denne reklamen nå skal utgjøre en mindre del av den totale mengden pengespillreklame. At en slik ordning er bedre egnet for å beskytte de spilleavhengige enn et forslag som åpner for å stanse denne reklamen i sin helhet, gir rett og slett ikke mening. Men det er ikke vanskelig å forstå at Discovery, som tjener flere hundre millioner kroner årlig på denne reklamen, syns selvregulering er å foretrekke.
Så lenge Discoverys selvregulering innebærer at kringkasterne fortsatt skal sende reklame for pengespill i strid med norsk lov, er den ikke egnet som alternativ for å oppnå målet om å beskytte sårbare spillere. Det at reklamen blir mindre aggressiv, veier ikke opp for mangelen på ansvarlighetstiltak for de tjenestene som markedsføres.
Vi er glade for at kringkasterne nå tar et skritt i riktig retning. Men hvis målet er å beskytte sårbare spillere, er det rett og slett ikke godt nok.
Espen Skoland, nordisk kommunikasjonsdirektør i Discovery Networks svarer på innlegget fra Kulturdepartementet:
Hvis subjektiv deduksjon er det som ligger til grunn for kulturdepartements utredninger, er det all grunn til å være bekymret. Spillreklamen forsvinner ikke bare man sensurerer TV.
Kulturdepartementet skriver i innlegget at forskning viser at pengespillreklame har mest skadelig innvirkning på personer som har størst problem med pengespill. Ut fra det konkluderer de at «Da skal det ikke mye deduksjon til for å se at å stanse reklamen vil bidra til å beskytte sårbare spillere». Men spillreklamen forsvinner ikke bare man sensurerer TV.
Det er riktig at det er de mest avhengige spillerne som blir mest påvirket. Men rapporten departementet viser til fastslår faktisk at spillreklame på TV i liten grad påvirker risikospilling. Rapporten skriver at «Funnene aktualiserer en debatt om regulering av pengespillreklame.» Like fullt slår den aldri fast at tiltaket vil være effektivt for å bekjempe spillavhengighet. En faglig debatt kom aldri.
Og et annet viktig poeng: Det finnes ingen forskning som sier noe om hva som vil skje med det totale nivået av spillreklame dersom man sensurerer TV-reklame. Mye tyder på at reklamen vil flytte seg til digitale flater. Forskning fra Oslo Met visere nemlig at 77 prosent av alle barn mellom 15 og 18 år har sett spillreklame i digitale medier i Norge.
Hvis subjektiv deduksjon er det som ligger til grunn for kulturdepartements utredninger, er det all grunn til bekymring – både for alle som er opptatt av å bekjempe spillavhengighet og alle som er opptatt av norsk innhold.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.