– Vi må sørge for at fordums synder ikke kommer tilbake, sier Keith Harris.

Han snakker om DNs avsløring av 320 millioner falske Beyoncé- og Kanye West-avspillinger i strømmetjenesten Tidal, som nå etterforskes som databedrageri av Økokrim. Tidal benekter at det har foregått manipulasjon og påpeker at selskapet ikke er mistenkt eller siktet.

Harris har 45 år i musikkbransjen bak seg. Han har jobbet med artister som Marvin Gaye og Diana Ross, vært daglig leder for plateselskapet Motown og manager for Stevie Wonder, som han fortsatt representerer.

– Det er en større historie her, som ikke bare handler om Tidal, sier Harris.

Keith Harris har jobbet i musikkbransjen mer enn 40 år og så de mørke sidene fra innsiden på 70- og 80-tallet. Får uetisk adferd gå ustraffet i strømmeøkonomien, kan det fort bli akseptert forretningspraksis, frykter Harris.
Keith Harris har jobbet i musikkbransjen mer enn 40 år og så de mørke sidene fra innsiden på 70- og 80-tallet. Får uetisk adferd gå ustraffet i strømmeøkonomien, kan det fort bli akseptert forretningspraksis, frykter Harris. (Foto: Privat)

Bloomberg-kommentator Leonid Bershidsky skrev tirsdag at «den norske etterforskningen av Tidal bringer på banen en bekymring for hvordan bransjen håndterer dataene sine, som minner om bekymringene omkring Facebook». Bershidsky mener «manipulering av data er et problem på tvers av alle de store teknologiplattformene.»

Harris er enig.

– Musikkbransjen er ofte kanarifuglen i kullgruven. Som med nedlastning er musikkbransjen nå i spissen av den nye digitale økonomien. Hvordan den økonomien ender opp med å bli vil i stor grad avhenge av hvordan folk oppfører seg helt i begynnelsen. Ting blir raskt akseptert forretningspraksis, og akseptert, uavhengig av om det er riktig eller galt, sier han.

Keith Harris og Stevie Wonder. Stevie Wonder og Keith Harris sammen på 70-tallet.
Keith Harris og Stevie Wonder. Stevie Wonder og Keith Harris sammen på 70-tallet. (Foto: Peter Vernon/EMI/Motown)

Mafia og payola

Musikkbransjen, spesielt i USA, har en brokete forhistorie med svindel, mafiaforbindelser og payola – betegnelsen på praksisen med å betale radiostasjoner for å spille bestemte sanger. Betalingene gikk sjelden direkte fra plateselskapene, men skjedde i stedet gjennom det som ble kalt uavhengige promotører, ifølge boken «Hit Men», hvor journalisten Fredric Dannen dokumenterer de uavhengige promotørenes vekst og fall på 60-, 70- og 80-tallet

– Det som skjedde var at det ble vanlig forretningspraksis. Folk tenkte ikke at det var forkastelig. De tenkte bare: «Dette er sånn det fungerer. Du betaler de menneskene, og så sørger de for at platen din blir spilt og dét er dét», sier Harris.

Vannskillet kom i 1986 da den kjente amerikanske reporteren Brian Ross i NBC News begynte å gå musikkbransjen etter i sømmene.

I en hotellobby i New York snublet Ross over et skup: Først dukket John Gotti opp, sjefen for Gambino-familien, sammen med to andre mafiosi. De tre forsvant inn i en egen heis til en penthouse-suite. Noen øyeblikk senere dukket Joe Isgro opp, en av de mektigste uavhengige promotørene. Han forsvant inn i samme heis. Litt senere ankom fire promotører til i en limousin og ble hentet av Isgro før de forsvant samme vei igjen. Ross forteller i boken «Hit Men» hvordan han også observerte Isgro gå ned igjen og hente en papirpakke på størrelse med dollarsedler. En rekke detaljer er til denne dag uklare, men nyheten om møtet slo ned som en bombe.

– Det var først da at folk sa «hei, vent nå litt». Jeg husker at jeg så det på tv. Alle snakket om det. Og alle de store plateselskapene bestemte seg for å slutte å bruke uavhengige promotører, sier Harris.

Diana Ross og The Supremes er blant artistene Harris har jobbet med i Motown. Den uavhengige promotøren Joe Isgro, som ble sentral i payola-skandalen, jobbet også med å få Ross og The Supremes inn på radioenes spillelister.
Diana Ross og The Supremes er blant artistene Harris har jobbet med i Motown. Den uavhengige promotøren Joe Isgro, som ble sentral i payola-skandalen, jobbet også med å få Ross og The Supremes inn på radioenes spillelister. (Foto: FRINGS/AP/NTB Scanpix)

Ører blir til millioner

Harris mener musikkbransjen med strømmetjenestenes inntog er tilbake i det han kaller en vill vesten-tilstand, hvor reglene og lovene må skrives på nytt. Hvis ikke ting blir riktig fra starten av, kan det bli vanskeligere å rette opp senere, frykter han.

– Det er dette jeg advarer mot, og det er dette som er grunnen til at jeg er så glad for at Norge gjør noe. For vi må gjøre noe med dette nå, sier Harris.

Og fortsetter:

– Etter at vi fikk strømming må vi nå hanskes med milliarder på milliarder av mikrotransaksjoner. Det minner meg om en gammel film med Richard Pryor, «Supermann III».

Marvin Gaye er en av mange store artister Harris jobbet med.
Marvin Gaye er en av mange store artister Harris jobbet med. (Foto: Nancy Kaye/AP/NTB Scanpix)

I filmen fra 1983 spiller Pryor et datageni som stjeler restbeløpene i alle lønnsslipper, ørene som blir igjen når hver sum rundes av til nærmeste 50-øring. Det blir raskt nok til å kjøpe en Ferrari.

– På overflaten ser det ut som småpenger, folk tenker det ikke betyr noe, det er bare musikk og noen manipulerte lyttertall. Men virkeligheten er at det er betydningsfulle pengesummer involvert. Og hvis ingen tar det alvorlig, kan det ende i et rot hvor man slutter å stole på hele det finansielle systemet som ligger under, sier Harris.

Vil ha ny betalingsmodell

Harris kjemper, i likhet med en rekke norske musikkorganisasjoner, for å endre betalingsmodellen til strømmetjenesten. Han vil ha en «brukersentrert modell», hvor pengene du betaler, kun fordeles basert på artistene du lytter til.

I dagens modell samles alle pengene i en felles pott for hvert marked, som så fordeles etter markedsandel. Det gjør at en brukerkonto som hører mye på musikk forskyver pengestrømmen fra en konto som hører mindre, i sin retning.

En endring vil gjøre at svindler hvor robotkontoer settes til å høre sanger døgnet rundt, får mindre effekt.

– Det er et viktig argument, sier Harris.

Han mener det i tillegg trengs mer åpenhet om hvordan avtalene mellom plateselskapene og strømmetjenestene ser ut.

– Jeg bekymrer meg for taushetskontrakter. Når du gjør forretningsavtaler, finnes det forretningssensitive opplysninger som må holdes hemmelig, jeg forstår det. Men taushetskontraktene gjør også at folk kan oppføre seg uetisk uten at det blir kjent. Man trenger en uavhengig tredjepart, en ombudsmann, som kan gå inn og se på avtalene de gjør og avgjøre hva som trenger å være hemmelig og hva som burde være offentlige opplysninger.

– Daniel Ek sier åpenhet er en av de fire kjerneverdiene Spotify er bygget på. Er du enig?

– Det er en forskjell på å ønske åpenhet og å bygge et selskap på åpenhet. Spotify er også bygd på taushetskontrakter omkring alle avtaler med plateselskapene. Det ligger en selvmotsigelse akkurat der.

– Har musikkbransjen blitt mer åpen og etterrettelig i strømmeæraen?

– Nei.

Tidal ønsker ikke å kommentere denne saken. Spotify har ikke besvart DNs henvendelser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Tidal-saken på tre minutter
DN dokumenterer massiv manipulasjon: Beyoncé og Kanye Wests lyttertall er manipulert med flere hundre millioner falske avspillinger.
02:57
Publisert: