I forrige uke var det ifølge medieanalysetjenesten Retriever publisert 1.644 norske medieoppslag om rettssaken mellom Breivik og staten. Massemorderen gikk til sak mot staten på grunn av det han mener er uverdige soningsforohld.

Kunde- og analysesjef Kristina Nilsen i Retriever sier at deres undersøkelser tyder på at saken ikke er omtalt spesielt mye.

analysesjef Kristina Nilsen i Retriever.Pressebilde
analysesjef Kristina Nilsen i Retriever.Pressebilde

- Flere har kritisert mediedekningen av rettsaken, både folk i bransjen, politikere og andre har uttalt at de mener dekningen er for omfattende. Det er imidlertid ikke slik at saken totalt sett er omtalt spesielt mye. Visse redaksjoner har dekket den tett og gitt den høy prioritering i sendeflatene sine, det gjelder spesielt radioredaksjonene. Men mediedekningen totalt sett er ikke spesielt massiv, den er ikke en gang nok til å få saken inn på lista over de ti mest omtalte nyhetssakene hittil i 2016, sier kunde- og analysesjef i Retriever, Kristina Nilsen.

Fire PFU-klager

Pressens Faglige Utvalg har fått fire klager mot norske medier i forbindelse med dekningen av rettssaken mellom Breivik og staten.

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund.
Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. (Foto: Silje Eide)
- Noen av klagene er generelle mot alle norske medier, mens VG og Dagbladet også har fått en klage mot seg. Klagene går på bildebruk av nazihilsenen, og på om det er nødvendig å gi Breivik så mye oppmerksomhet, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum.

Alle klagene kom innenfor et døgn etter at rettssaken startet. Men det er ikke gitt at alle klagene kommer opp i PFU.

- Vi har bedt om samtykke der det er naturlig å be om, så får tiden vise om det blir noe. Men et par av klagene har vi innstilt på forenklet behandling, sier Løken Stavrum.

Forenklet behandling betyr i bunn og grunn at mediet frifinnes.

Løken Stavrum mener reaksjonene var forutsigbare.

- Når det klages på alle norske medier, er det et uttrykk for at folk faktisk sitter og klikker seg videre, og da er det ikke rart man føler mye. Jeg er opptatt av at redaksjonene gjør selvstendige vurderinger av hva de mener er viktig og ønsker å formidle videre, sier generalsekretæren.

Hun satt selv i tingretten da Breivik gjorde en nazihilsen den første dagen.

- Jeg mener at redaksjonene selvfølgelig bør vise det som skjer når en av de mest kriminelle har gått sak mot staten. Det var ikke unødvendig å vise nazihilsenen, selv om det er mange følelser knytte til dette, sier Løken Stavrum.

To klager til Kringkastingsrådet

To enkeltpersoner har klaget dekningen til NRK inn for Kringkastingsrådet.

Kritikken i klagene går ut på at NRK ikke burde dekke rettssaken i det hele tatt, og at man ikke burde brukt bilder av terroristen på NRKs nettsider.

- For NRK har det vært viktig å ha en bred og relevant dekning. Saken sier noe om hvordan Norge som samfunn og rettsstat håndterer en massemorder og det er også av offentlig interesse hvilken tilstand Breivik er i. Vi har fått noen tilbakemeldinger fra folk som har reagert på at mediene dekker saken for omfattende, skriver nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord i en epost til DN.

Kritikk

Nyhetsredaktør Gard Steiro i VG forteller at avisen har vært mer opptatt av kvaliteten på innholdet enn av trafikken. Hans inntrykk er at interessen blant leserne var stor den første dagen, og mer moderat de neste.

- Vi tonet da også ned dekningen fra rettssaken andre dag, skriver Steiro til DN.

Han har også fått en del kritikk fra lesere om dekningen.

Gard Steiro, nyhetsredaktør i VG
Gard Steiro, nyhetsredaktør i VG (Foto: Mikaela Berg)

-  Det har vært en god del spørsmål og kritikk på Facebook og i direktestudio. Jeg har dessuten mottatt noen e-poster. Det har ikke vært massivt. De fleste reaksjonene kom den første formiddagen, skriver Steiro, og fortsetter:

- Kritikken har vært av generell karakter. De fleste kom fra lesere som ikke ønsker at mediene skal bruke bilder av Behring Breivik. Enkelte etterspurte en knapp der de kunne «skru av» dekningen fra rettssaken. Jeg har ikke mottatt reaksjoner på konkrete vinklinger eller artikler. Vi har meg bekjent ikke fått klager på omfanget i papiravisen.

Les også: Mener mediene må ta dataangrep på alvor

Nilsen i Retriever sier at mediebildet har vært annerledes under denne rettssaken, enn det vanligvis har er. Ifølge Retrievers tall har flere av mediene som dekker krimsaker og rettssaker tett vært noe mer tilbaketrukket.

-  Det fører faktisk til at det er radioredaksjonene som dominerer, mye på grunn av den løpende rapporteringen. Det er P4 som har dekket rettsaken aller tettest, med totalt 104 innslag den siste måneden. Radio Norge er neste redaksjon på lista, med 90 innslag totalt, mens NRK Dagsnytt har sendt 56 innslag den siste måneden. NTBs dekning preger også mediebildet med sin løpende rapportering, publisert i lokale og regionale aviser over hele landet, sier Nilsen.

Blandede reaksjoner

Mediene som har dekket saken forteller at reaksjonene blant publikum har vært blandet.

Nyhetsredaktør i Håkon Borud i Aftenposten forteller at avisen har rundt 370.000 visninger på dekningen av Breivik-saken.

- I de fire dagene rettssaken varte la vi ut fem saker på på Aftenpostens Facebook-side. Våre lesere i sosiale medier har vært litt mindre engasjert i Breivik enn i gjennomsnittet av andre saker vi har postet, og de har vært ørlite mer negative, skriver Borud i en epost til DN.

Fungerende nyhetsredaktør i Dagbladet, Hilde Schjerve, sier at avisen har vært opptatt av å ikke ha for mange saker på fronten fra rettssaken.

Redaksjonssjef Hilde Schjerve i Dagbladet. Hilde Schjerve . Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Redaksjonssjef Hilde Schjerve i Dagbladet. Hilde Schjerve . Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet (Foto: DAGBLADETHilde Schjerve . Bjørn Langsem / Dagbladet)
 

- Heller færre og grundigere saker. Vi har også vært forsiktige med å sitere Breivik på ideologi, skriver Schervje til DN.

Totalt genererte Breivik-sakene to millioner sidevisninger for Dagbladet mellom mandag og fredag.

- Generelt har mange av Breivik-sakene hatt lang lesetid, noe som tyder på at publikum klikker seg inn fordi de er oppriktig interessert i å bli oppdatert på saken, skriver Schjerve.

- Åpnet gamle sår

Aftenpostens Borud sier han ikke har nøyaktige tall på omfanget av leserreaksjoner.

- Mitt inntrykk er at rettssaken selvfølgelig åpnet gamle sår og vonde følelser. Vi fikk en del reaksjoner fra mennesker som ønsker at Breivik skal bli tiet i hjel, særlig under hans egen vitneforklaring hvor han klaget på maten og soningsforholdene. Det er et ønske som er lett å forstå, og det er aldri enkelt å avgjøre om vi skal gi Breivik oppmerksomhet. For alle som mistet noen av sine nærmeste og bærer på dype sår etter 22. juli, er det spesielt belastende at rettssaken setter på dagsordenen hvordan Breivik, som har vist at han mangler enhver respekt for andres liv, nå lever sitt eget, skriver Borud.

Han mener det likevel var viktig å få frem Breiviks forklaring, fordi man får vist at rettsstatens prinsipper gjelder for alle, selv for en massemorder som har vist forakt for verdiene rettsstaten bygger på.

- Det er også viktig fordi vi får frem hvem Breivik er: En mann uten anger. En mann som langtfra er noen stor tenker, men som fortsatt bygger sitt tankegods etter klipp og lim metoden. Her blir det liten plass igjen til eventuell mytedannelse, skriver Borud.

Dagbladets Hilde Schjerve sier reaksjonene fra leserne ikke har vært mer enn forventet.

- Vårt inntrykk er at de fleste forstår at det er viktig å ikke tie i hjel, men at det er pressens oppgave å fortelle hva som foregår i rettsalen, når en av norgeshistoriens verste terrorister går til søksmål mot staten for soningsforholdene.

Flere nyheter fra mediebransjen:

BT sier opp to journalister

LO snuser på nye medieinvesteringer(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.