Kulturminister Trine Skei Grande har siden hun tiltrådte i januar besøkt flere norske redaksjoner på sine reiser rundt om i landet.

Hun varsler at det vil komme noen nye, store grep i mediemeldingen hun snart skal levere til Stortinget.

Men hun bruker også tid på å dempe forventningene om en stor avgiftslettelse til norske mediebedrifter.

Den ordningen Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har brukt mest krefter på å få gjennomslag for, blir det trolig ingenting av.

– Det kommer ikke noe forslag om fritak fra arbeidsgiveravgift for mediene. Det vil være en vanskelig avgrensningsproblematikk, og vi kan ikke være sikre på at det er de rette avisene vi hjelper med et slikt tiltak, sier Trine Skei Grande.

Plan B

Direktør Randi Øgrey i MBL gir ikke opp kampen for avgiftslettelse. Men foreningen arbeider også med alternative løsninger.

– Vi mener fortsatt midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift vil være det beste for mediemangfoldet og journalistikken. Det er armlengdes avstand, plattformnøytralt og gir ingen føringer på forretningsmodell. Venstre har i sitt program arbeidsgiveravgiftsfritak for gründere – hvorfor vil de ikke bruke samme virkemiddel for demokratiet, spør Øgrey i en tekstmelding.

– Og så jobber vi med en plan B. Men det viktigste er Mediemangfoldsutvalgets hovedmål om økt mediestøtte for å sikre mediemangfoldet i den overgangen vi nå står i. Hva vil kulturministeren levere på?

Irrasjonelt?

Opprinnelig var det Dagbladet-sjef John Arne Markussen og Aller-sjef Dag Sørsdahl som kom med ideen om redusert arbeidsgiveravgift høsten 2016.

Mediemangfoldsutvalget tok forslaget med som et mulig krisetiltak da det fremla sin rapport våren 2017.

Siden har MBL lobbet for fullt fritak i en periode, for å hjelpe mediene gjennom tider med fallende inntekter og stort omstillingsbehov. Et slikt fritak ville hatt en verdi på 500–600 millioner kroner i året for mediebedriftene.

Når Trine Skei Grande forkaster innspillet, er det blant annet med henvisning til at virksomheter i distriktene allerede har lavere arbeidsgiveravgift enn i sentrale strøk. Dermed vil et fullt fritak først og fremst gagne medier i de store byene.

– Det er mulig dette var rasjonelt da forslaget kom for to år siden, men ikke nå lenger, sier Grande.

Kulturministeren viser også til at det digitale momsfritaket Venstre fikk gjennomslag for i 2015 har bedret situasjonen for mediene.

«Virkelighetsfjernt»

Under et besøk til Sunnmørsposten denne uken at slo hun fast at noe av problemet med forslaget er at det blir helt umulig å skille mellom redaksjonelt ansatte og andre.

– Finansdepartementet kommer aldri til å godta det. Det å tro at man skal ha en overgangsordning i tre år, glem det. Dette er virkelighetsfjernt i forhold til hvilke strukturer vi bygger på, sa Skei Grande ifølge Sunnmørsposten.

Hun vil heller lage ordninger som sørger for bedre journalistisk dekning av stoffområder og geografiske områder som mangler dekning.

– Jeg vil ikke kommentere dette før jeg har fått grundigere innsikt i hva hun sier. Man venter jo nå i spenning på hva som kommer i den lenge bebudede mediemeldingen, sier John Arne Markussen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Gasellevinner merket for livet
—Min frue er ikke veldig imponert over dette her, sier daglig leder Bjørn Gregersen i it-selskapet Ascan.
00:55
Publisert: