Flere medieledere og redaktører har reagert på at TV 2 satte i gang en intern undersøkelse for å finne ut hvem som hadde lekket interne økonomiprognoser til Dagens Næringsliv.
Medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag, journalistenes fagforening, mener TV 2 har «hoppet bukk» over presseetiske prinsipper i denne saken, og stiller spørsmål til hvordan personer kan føle seg trygge på å kunne ta kontakt med TV 2 uten at de skal bli røpet.
TV 2s juridiske direktør Tomas Myrbostad svarer at kanalen må «i likhet med andre kunne beskytte sine forretningshemmeligheter».
– Vi har gjort en grundig vurdering av både jus og pressetikk før vi iverksatte undersøkelsene.
Mandag deltok hun i oppvaskmøte med TV 2-ledelsen med klar beskjed om at mediehuset har hatt en prinsippløs vurdering av kildevernet.
1 Skal ikke mediebedrifter som TV 2 få lov til å undersøke lekkasjer?
– Den kategoriske og kompromissløse plikten i presseetikken sier at kildevernet er absolutt, og det finnes ingen unntak for kommersielle mediebedrifter. Redaktører har sittet i fengsel for ikke å avsløre anonyme kilder, og PFU har tre ganger på 1990-tallet konkludert med brudd på god presseskikk der kildens identitet er blitt røpet av medier. TV 2 burde nok derfor ikke ha igangsatt jakten etter DNs anonyme kilde, til tross for lekkasjen.
2 Hva var din første reaksjon til kildejakten i TV 2?
– Jeg tenkte på Goodwin-saken, en nesten identisk rettssak som gikk for Menneskerettsdomstolen i 1996. Her var det tale om en trainee som hadde mottatt en intern, konfidensiell rapport om at et datafirma befant seg i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Det vare bare åtte personer som hadde tilgang til rapporten. Til tross for at forretningsplanen ble avslørt til firmaets konkurrenter og identiteten til den anonyme kilden ville ha avdekket illojale handlinger hos ansatte, kunne ikke journalisten pålegges å avsløre sin kilde.
3 Har du hørt om lignende tilfeller tidligere?
– At et medium går på jakt etter et annet mediums anonyme kilder, har jeg heldigvis ikke hørt om tidligere. Jeg tror TV 2 heller ikke kommer til å gjøre dette igjen.
4 Hvilke følger får TV 2s kildejakt for norske medier for øvrig?
– Det er kun fordi den anonyme kilden til DN ikke er funnet av TV 2, at saken ikke havner på PFUs bord. For øvrig synes jeg det blir vanskeligere for presseorganisasjonene å fronte vårt ønske om en fremtidig kildevernmodell som i Sverige, der vi går inn for å motvirke etterforskning av hvem som er medienes anonyme kilder. I svensk rett er etterforskningsforbudet straffesanksjonert. Hvis vi som bransje ikke engang klarer det selv, blir det vanskelig å hevde at offentlige myndigheter skal gjøre det.
5 Hvor sterkt står kildevernet i norske medier i dag?
– Materielt sett står det rettslige kildevernet sterkt; det kan vi blant annet takke Goodwin-saken for. Likevel er vernet under press, blant annet på grunn av åpningen for større bruk av politiets skjulte tvangsmidler. Ny teknologi og lovgivning de siste årene har ført til større usikkerhet rundt anonymitetsretten. Kommunikasjon mellom journalist og anonym kilde kan fanges opp. Bare vissheten om at noen kan lete frem kontakter og bevegelser, vil være nok til at kilder som forutsetter anonymitet blir mer tilbakeholdne med å formidle opplysninger til journalister.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
