– Vi må se på hvordan vi skal sørge for at det fortsatt er økonomi til å drive god journalistikk og redaksjonell håndtering av nyheter og informasjon her i landet, sier Svein Harberg (H). Han leder familie- og kulturkomiteen på Stortinget.
Staten bidrar med nesten åtte milliarder kroner til norske medier, hvis en regner med både NRK-lisens og momsfritaket som både papiraviser og digitale nyhetstjenester nå nyter godt av. I tillegg kommer den direkte pressestøtten på i overkant av 300 millioner kroner.
– I Norge har vi en mediebransje vi stoler på og har tillit til. Sånn vil vi også det skal være i fremtiden, sier Harberg.
Mediepolitisk hinderløype
Denne våren kommer de mediepolitiske trefningene på løpende bånd (se faktaboks).
Første punkt er høring om fremtidig finansiering av NRK. Deretter kommer Mediemangfoldsutvalgets utredning i begynnelsen av mars.
– Mediemangfoldsutvalget kommer neppe til Stortinget som sak før i neste periode, sier Harberg.
– Det er viktig å skille mellom kort sikt, mellomlag sikt og lang sikt i mediepolitikken. Det blir vår utfordring i behandlingen av denne saken. Når det gjelder avtale med en kommersiell allmennkringkaster er det snakk om veldig kort sikt. Det er om å gjøre å få på plass noe nå.
Så snakker vi på mellomlang sikt om hvordan vi skal sy sammen den kortsiktige løsningen for en kommersiell allmennkringkaster med den nye finansieringsformen for NRK.
Og så er det den langsiktige finansieringen av mediene, som hverken vi eller dere i mediene vet så mye om – rett og slett fordi verden forandrer seg så fort.
– Ser du for deg store forandringer i måten den store kaken på nesten åtte milliarder kroner skal deles opp på?
– På lang sikt, definitivt. Hvor tidlig vi gjør det og hvor tidlig vi vil ha grunnlag for å gjøre det, er vanskelig å si. Vi skal også sørge for forutsigbarhet for mediebransjen, sier Harberg.
Ap: Starter i feil ende
TV 2 har truet med å legge ned hovedkvarteret i Bergen og slutte med egenproduserte nyhetssendinger hvis ikke staten vil kompensere kanalen for merkostnadene.
I spørsmålet om kommersiell allmennkringkasting gikk Regjeringen like før jul inn for at det utlyses en avtale med et støttebeløp på maksimalt 15 millioner euro (cirka 135 millioner kroner).
Begrunnelsen er at man da unngår en tidkrevende godkjenningsprosess av støtteordningen i Esa, Efta-landenes overvåkningsorgan.
Arild Grande, mediepolitisk talsperson i Ap, ønsker ikke å binde seg til et slikt maksimalbeløp.
– Vi mener det er å starte i feil ende først å definere et beløp, for så å diskutere hvilket ansvar allmennkringkasteren skal påta seg. Vi må først snakke om innhold, og deretter fastsette beløpet ut fra det. Da er det grunn til å anta at beløpsgrensen departementet har skissert er noe lavt.
– Hvis du står fast på dette vil hele prosessen ta lengre tid, advarer regjeringen?
– Nei, jeg forutsetter at regjeringen har gjort jobben sin og hatt kommunikasjon med Esa underveis, og at man derfor kan få en rask saksbehandling selv om det skulle vise seg at beløpet blir høyere enn det regjeringen har forutsatt. Det er også derfor det haster med en rask avklaring i komiteen og på Stortinget, slik at man kan få en rask avklaring i Esa og utlysning med virkning fra 2018, sier Arild Grande.
– Så 15 millioner euro i støtte til kommersiell allmennkringkasting er feil, i dine øyne?
– Det er i hvert fall å starte i feil ende. Men vi har ikke låst oss til noe. Det er forhandlingene i Stortinget som avgjør hvor vi havner til slutt, sier Grande.
Ap har heller ikke gitt opp tanken om at hovedkontor i Bergen, slik TV 2 har i dag, bør være et krav i utlysningen av en ny avtale om kommersiell allmennkringkasting. Både regjeringen og Mediemangfoldsutvalget har kommet til at det er bedre å kreve at hovedkontoret skal ligge utenfor Oslo.
– Vi mener fortsatt at hovedkontoret skal ligge i Bergen, sier Grande.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
