Forbrukerrådet er blant pådriverne for å få kabel-tv-kjempene Get og Canal Digital til å avslutte ulovlig tvangssalg av tv til kunder som bare vil ha bredbånd.

Tvangssalget har vært praksis i alle områder der kabelselskapene har monopol på raske kabler inn i husstandene.

LES OGSÅ: - Nå begynner det å haste med en omlegging

Påbudt: Melk og brød

– Folk opplever det som veldig urettferdig. Det blir som å gå på butikken for å kjøpe melk, og så må du kjøpe brød også. Det er utrolig gammeldags, sier Finn Myrstad, fagdirektør for digitale tjenester og strøm i Forbrukerrådet.

Stadig flere velger å se film, serier, sport og nyheter via strømmetjenester.

  • Ifølge TNS Gallup ser en halv million nordmenn på Netflix daglig.
  • TV 2 varslet nylig tung satsing på sin strømmetjeneste Sumo.
  • I slutten av september logget en halv million nordmenn inn på NRKs nett-tv-spiller daglig. De startet nær 2,6 millioner videostrømmer. Bruken er gratis.

I mange husstander er bredbånd allerede et viktigere produkt enn innholdsrike kabel-tv-pakker.

Frykter tap av inntekter

Både Get og Canal Digital har tjent svært gode penger på kombinasjonen av tv og bredbånd.

Nå risikerer de å miste inntektene.

Men kabelselskapene gir ikke opp uten kamp. I Kristiansand opplevde en bredbåndskunde som ikke vil ha tv-kanaler å bli krevd 150 kroner i måneden i «nettleie».

Innfører nettleie

Forbrukerombudet slo allerede i 2014 fast at tvungent koblingssalg av tv og bredbånd er ulovlig.

Get og Canal Digital, som tilsammen har rundt én million husstander på kundelisten, lover å tilby tv og bredbånd som to separate produkter innen utgangen av 2016. Get holder kortene tett til brystet, men Canal Digital har kjørt et pilotprosjekt i Kristiansand som har fått kunder, konkurrenter og forbrukermyndigheter til å steile.

En av dem er RiksTV, som tilbyr tv i det digitale bakkenettet – i konkurranse med Canal Digital.

I et innlegg i DN torsdag kaller RiksTV-sjef Christian Birkeland det Canal Digital gjør en straff.

«Dersom du sier opp tv-avtalen hos kabeloperatøren Canal Digital, kommer nemlig en tilleggsavgift på 150 kroner per måned som de har valgt å kalle nettleie. Dette er straffen du som kunde får dersom du satser på én fremfor to tjenester,» skriver Birkeland.

LES OGSÅ: TV 2-direktør og reklametopp blir gründere

Han hevder nettleie ikke er et reelt produkt, og at dersom 100.000 kunder velger å kutte tv, kan det gi Canal Digital ekstrainntekter på 180 millioner kroner fra «nettleie» – uten motytelse.

Fremstår som en straff

Finn Myrstad i Forbrukerrådet er helt på linje med Birkeland.

– Jeg synes det fremstår som en straff av dem som bare ønsker å ha bredbånd. Nettleien er ikke en synlig post på fakturaen når du kjøper tv og internett i dag. «Normalpris» for en tjeneste vil da også vanligvis reflektere både drift og vedlikehold. Med andre ord, så koster det deg 150 kroner i måneden å velge bort tv. De kundene som har kontaktet oss opplever det som blodig urettferdig at det skal koste mer, fordi du velger bare å ha ett produkt, sier Myrstad.

Det som skjedde i Kristiansand var at en kabelkunde som hadde sagt opp tv-abonnementet, senere ble fakturert 150 kroner i måneden for «nettleie» etter at Canal Digital Kabel (CDK) kjøpte opp kabelnettet.

– Jeg oppfatter at CDK med denne nettleien vil kompensere for tapte tv-inntekter. Jeg fikk da også tilbud om å slippe nettleien på 150 kroner mot at vi abonnerte på tv-kanaler i tillegg til bredbåndet, fortalte bredbåndskunde Runar Leite i Kristiansand til Fædrelandsvennen.

«Bare en pilot»

I en epost til Forbrukerrådet DN har fått innsyn i, omtaler Canal Digital omleggingen i Kristiansand som en «pilot». Selskapet forklarer at «Nettleie dekker kostnader for service og drift av nettet. Nettleie er i dag inkludert i TV-produktet, ettersom tv er basisforholdet i kundeforholdet. Når vi nå åpner opp for at bredbånd kan være basisproduktet (foreløpig kun i piloten), inkluderes nettleie i bredbåndsproduktet. Kunder som ønsker kun bredbånd vil derfor bli belastet for nettleie.»

Ifølge informasjonssjef Tormod Sandstø i Telenor og Canal Digital kan historien fra Kristiansand ikke overføres til resten av Canal Digital Kabels kundemasse.

– Det er beklagelig at en kunde er misfornøyd. Men du kan ikke bruke dette til å si noe om hvordan omleggingen vil slå ut for våre 400.000-500.000 andre kunder, sier Sandstø.

Han mener troverdigheten til Birkelands utspill må ses i lys av at RiksTV og Canal Digital konkurrerer om kundene i samme marked.

Svarer ikke på spørsmål

Sandstø vil ikke svare på om bredbånd kommer til å bli dyrere for Canal Digital-kunder som velger å si opp tv-kanalene sine.

– Vi vil svare på dette når vi har et oppsett klart. Da lover vi å komme med veldig god og tydelig informasjon til kundene. Det er en ganske stor jobb som skal gjøres med endring av oppsett, teknologi og produkter. Hele produktporteføljen blir annerledes, sier Sandstø.

– Men du svarer ikke på spørsmålet om bredbånd fra Canal Digital Kabel blir dyrere enn før?

– Vi kan ikke forskuttere dette nå, før detaljene er klare. Vi har vært veldig tydelige på at vi kommer til å dele opp produktene i 2016, men vi må ha hele planen klar før vi kommenterer dette, sier Sandstø.

Følg markedene med DN Investor

Hør DN-podcast om granskningsindustrien. Slik granskes de store norske selskapene. En av landets mest erfarne granskere Jan Fougner forteller hvordan han går frem og avslører hvor ubehagelig det blir når man pirker borti selskapenes dypeste hemmeligheter.

 

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.

Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss en mail på mre@dn.no.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Anbefalt av DNtv:

Jensen: - Strammere budsjett i år
Det er helt nødvendig å ha en ekspansiv finanspolitikk i Norge nå. Jeg vil legge fram et budsjett godt tilpasset den økonomiske situasjonen, sa en våken finansminister Siv Jensen (Frp) torsdag morgen.
04:08
Publisert:
 

To årsaker til at fremtiden er elektrisk
Den store stjernen på Volkswagen-standen i Paris, er en elbil. Terje Male i Møllergruppen forklarer her hvorfor.
02:32
Publisert: