– Slik dette ser ut, er det absolutt riktig at Eftas overvåkningsorgan får sett på saken, sier jusprofessor Erling Hjelmeng.

Han er studiedekan ved Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo og ekspert på statsstøtte, konkurranserett og markedsregulering.

Fredag bestemte Discovery, som blant annet eier TVNorge, seg for å klage TV 2-avtalen inn for Esa, Eftas overvåkningsorgan.

Espen Skoland, nordisk kommunikasjonsdirektør i Discovery Networks, begrunnet klagen slik fredag:

– Vi mener prinsippene som ligger til grunn for TV 2-avtalen, bryter med EØS-reglene for statsstøtte. Å gi TV 2 penger på feil grunnlag vil virke konkurransevridende og mot sin hensikt, derfor velger vi nå å klage avtalen inn til Esa, sier Skoland.

«Fingeren i luften»

Hjelmeng sier grunnlaget for at staten i det hele tatt kan gi støtte til TV 2, er at tv-selskapet får kompensert for de reelle merkostnadene knyttet til et offentlig oppdrag.

I dette tilfellet er oppdraget å levere allmennkringkasting i form av daglige nyheter fra et hovedkontor minst 100 kilometer fra Oslo, i tillegg til innhold for barn og unge og drama på norsk.

Men for å beregne de reelle merkostnadene, må man ifølge Hjelmeng sammenligne med hvilket tilbud TV 2 ville levert dersom det ikke hadde fått støtte fra staten.

– Man må ha en benchmark, et sammenligningsgrunnlag. Hvis ikke er det som å stikke fingeren i luften, egentlig. Spørsmålet er jo hva som ligger inne av tilleggsforpliktelser, som TV 2 ikke ville tatt på seg på kommersielt grunnlag, sier han.

Hjelmeng sammenligner med Posten, som fortsatt har postomdeling fem dager i uken, men som varsler at det i 2020 bare vil være økonomisk grunnlag for postomdeling annenhver dag.

– Hvis staten ønsker det, kan den dekke differansen mellom dette og ombæring fem dager per uke. På toppen er det lov å beregne en rimelig fortjeneste, sier Hjelmeng.

Et annet eksempel er Hurtigruten, som får dekket merkostnaden ved å anløpe alle småhavnene som staten ønsker anløpt, sammenlignet med et kommersielt alternativ med langt færre anløp.

– Det helt grunnleggende spørsmålet er jo hvorvidt prinsippene for å fastsette et lovlig tilskudd er korrekte, og det er nettopp her det kan settes spørsmålstegn ved hvilken benchmark som er lagt til grunn – om noen – i tv-avtalen, sier Hjelmeng.

Tre modeller

Det er tre måter å sikre at statsstøtte går til å kompensere tilbud som ellers ikke ville vært gitt.

  • Organisatorisk skille.
  • Regnskapsmessig skille.
  • Kontrafaktisk kostnadsanalyse.

De tre modellene beskrives i et notat NHH-professor Trond Bjørnenak skrev på oppdrag fra TV 2 i mai 2017, altså før tv-avtalen ble utlyst.

Omtrent samtidig advarte revisorfirmaet BDO Kulturdepartementet om at «regnskapsmessig skille er krevende i virksomheter med denne type kompleksitet».

I stedet anbefalte BDO departementet å utlyse tv-oppdraget med krav om at allmennkringkastingsvirksomheten skulle holdes adskilt i et eget selskap, altså organisatorisk skille.

Bjørnenak anerkjente i sitt notat at det mest teoretisk riktige ville være å sammenligne med situasjonen der aktøren ikke påtar seg det aktuelle oppdraget, altså den kontrafaktiske kostnadsanalysen.

Likevel gikk både Bjørnenak og TV 2 selv inn for regnskapsmessig skille, som også ble det staten valgte da tv-oppdraget ble utlyst:

«Leverandøren skal ha et regnskapsmessig skille mellom inntekter og kostnader knyttet til oppfyllelse av oppdraget og inntekter og kostnader knyttet til leverandørens øvrige virksomhet».

Bjørnenak mener hovedproblemet med kontrafaktisk kostnadsanalyse er å vite hva aktøren ellers ville gjort. «Ville man f.eks. sendt en annen form for nyheter? Hvilke programmer for barn og ungdom ville vært sendt? Hvor mye norsk drama? Som kontrollordning vil denne metoden derfor bli for skjønnsmessig.»

Hjelmeng er uenig.

– Å gi et anslag på hva som i de neste fem årene er kommersielt realistisk og deretter definere krav utover dette og så kompensere for merkostnader er en ok fremgangsmåte, og vil ikke føre til slike spekulasjoner som Bjørnenak legger til grunn, skriver han i en epost.

TV 2 ønsker ikke å kommentere saken, men viser til korrespondansen som tidligere har vært med Kulturdepartementet om disse spørsmålene.

Ikke uventet

Kulturminister Trine Skei Grande sier hun har vært forberedt på at det kunne komme en klage.

– Det er ikke uventet at det skulle skje. Det var derfor vi brukte så mye tid på å få en ordentlig avtale som vi er sikker på skal holde. Vi har brukt alle kompetansemiljøene vi kan for å sikre dette, sier hun.

Avdelingsdirektør Øyvind Christensen i Kulturdepartementet forklarer valget av modell slik:

– Reglene om offentlig støtte åpner for ulike måter å beregne kompensasjonens størrelse på (for å sikre at det ikke forekommer overkompensasjon). Vi har valgt en løsning hvor vi legger til grunn TV 2s nettokostnader, det vil si kostnader selskapet står igjen med etter at utgifter er trukket fra. En modell med benchmarking, eller såkalt «net avoided cost» finner vi lite egnet for denne saken. Dette har vi gjort en grundig vurdering av opp mot EØS-avtalens regler om offentlig støtte, skriver Christensen i en epost.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Jeg vil ikke snakke om den saken der
Nkom-direktør vil ikke kommentere strid om radioantenne etter dab-møte.
01:46
Publisert: