Da nettavisen Resett ble lansert i august, fortalte redaktør Helge Lurås at ambisjonene var å få frem meningsmangfold og å dekke saker fra andre vinkler enn norske medier flest.

Milliardærene Øystein Stray Spetalen og Jan Haudemann-Andersen er blant investorene i avisen.

– Vi vil lage et møteområde som ikke er på premissene til de venstreliberale, sa Lurås.

Men la også raskt til:

– Desto mer taleføre kritikerne av vårt syn er, jo mer velkomne skal de være.

Nå har skribenten Bjørn Ihler (26) forlatt avisen. Han mener Resett ikke har levd opp til ambisjonene sine.

– Jeg ble tidlig skuffet over mangelen på variasjon i innholdet de med redaksjonelt ansvar fikk inn fra eksterne skribenter. Jeg sluttet etterhvert å lese innhold jeg ikke selv trykket på publiseringsknappen for. Jeg satt kun med ansvar for å publisere nyhetssaker fra NTB og meg selv, men ble stadig bedt om å publisere saker som reflekterte redaksjonens monomane forhold til islam, sier Ihler.

Og fortsetter:

– Jeg følte at jeg alene internt i Resett forsøkte å stå opp mot en bølge av frykt mot andre kulturer, kulturer jeg har levd i og arbeidet med hele mitt voksne liv.

Lurås kjenner seg ikke igjen i mye

Redaktør Helge Lurås svarer at det er flere av Ihlers beskrivelser han ikke kjenner seg igjen i, men sier samtidig:

– På den redaksjonelle siden har vi selv erkjent at det var et for intensivt fokus på innvandring og islam de første ukene.

Lurås sier nettavisen gjorde justeringer i slutten av september og nå dekker mye annet. Han nevner blant annet saker om ytringsfrihet, hvordan politisk korrekt ideologi påvirker ulike deler av samfunnet og kritiske vinklinger på «konsensusen om menneskeskapt global oppvarming».

Politisk uavhengig med bakgrunn fra AUF

Ihler var den første skribentene som ble hentet inn til Resett. Han har bakgrunn fra AUF, overlevde terrorangrepet på Utøya i 2011, definerer seg i dag som politisk uavhengig og har jobbet for flere organisasjoner som forsøker å forebygge ekstremisme.

– Det står respekt av at Helge vil jobbe med noen som er uenig med ham, sa Ihler til DN i august.

Nå er tonen en annen. Ihler forteller at han ved flere anledninger tok opp de redaksjonelle prioriteringene med ledelsen og styret.

– Uten nevneverdige endringer, sier Ihler.

Han har ved siden av jobben i Resett bidratt til ulike initiativer mot ekstremisme i blant annet FN og Kofi Annan Foundation. Han forteller at han satt på møter i et FN-program i New York og samtidig publiserte saker for Resett, noe han opplevde som paradoksalt.

– Kontrastene mellom å jobbe for en medieplattform med et monomant negativt forhold til islam og samtidig forsøke å jobbe mot hat, vold og det faktum at folk ikke takler mangfold på både i den vestlige og muslimske verden ble for store. Min oppfatning av virkeligheten, og de andre i redaksjonens virkelighetsoppfatning falt for langt fra hverandre, sier Ihler.

I midten av november tok han valget om å slutte.

– Målet mitt da vi startet var å skape en bredere debatt, det var dette jeg ble forespeilet at også skulle være Resetts mål. Det ble dog aldri realisert eller reflektert nevneverdig i det faktiske redaksjonelle innholdet, hvilket var skuffende – og noe jeg personlig ikke kan stå inne for, sier Bjørn Ihler (til høyre). Til venstre hans tidligere redaktør Helge Lurås.
– Målet mitt da vi startet var å skape en bredere debatt, det var dette jeg ble forespeilet at også skulle være Resetts mål. Det ble dog aldri realisert eller reflektert nevneverdig i det faktiske redaksjonelle innholdet, hvilket var skuffende – og noe jeg personlig ikke kan stå inne for, sier Bjørn Ihler (til høyre). Til venstre hans tidligere redaktør Helge Lurås. (Foto: Nicklas Knudsen)

Sier lesertallene falt

Resett hadde 35.700 unike brukere inne på nettsiden sin den første dagen, ifølge redaktør Helge Lurås. Nettsiden har siden ikke kommunisert lesertall offentlig. Men Ihler sier trafikken fort falt «til et lavere enn ønsket nivå».

– Resett ble fort ikke relevant lengre, hverken som en plattform for reell bred debatt og dialog, heller ikke som noe folk leste eller faktisk brydde seg om, hvilket i grunnen kanskje var like greit, sier Ihler.

Lurås sier avisen nå har mellom 13.- og 18.000 unike brukere på daglig basis.

– For vår del er det over forventning, og jeg tror kanskje ikke Bjørn Ihler fulgte så godt med på lesertallene eller engasjementet hos leserne. De siste ukene er det igjen oppadgående, så trenden er positiv, sier Lurås.

Resett ble opprettet med én million i arbeidskapital, fordelt på fem investorer. I november kom det inn ytterligere 350.000 i kapital, forteller Lurås. Han regner med at ytterligere finansiering for å sikre videre drift skal komme på plass over nyttår.

– Vi vil la alt stoff være gratis tilgjengelig, men begynner å ta inn annonser over nyåret. Trolig er det investeringsvilje i en nystartet nettavis som allerede har nådd omtrent 10 % av Nettavisens lesertall bare tre måneder lansering. Vi tar en runde på dette blant aksjonærer og andre interesserte over nyåret, sier Lurås.

«Trist»

– Det er i grunnen trist, for Resett var i utgangspunktet en plattform jeg hadde stor tro på som noe som kunne bringe radikalt forskjellige mennesker sammen i debatt, sier Ihler.

– Hva tror du om fremtiden til Resett?

– Om Resett ikke alt har gjort det, frykter jeg plattformen kommer til å føye seg inn i rekken med Human Rights Service (HRS) og Document, eller i kollapse i skyggen av disse to allerede etablerte kanalene.

HRS og Document driver nettaviser som i stor grad befatter seg med innvandring, asylpolitikk og integrering. Begge to har også publisert flere tekster med kritikk av hvordan større norske medier dekker disse temaene.

– Det er helt riktig at det ikke er behov for en ny aktør som kopierer det Document eller HRS gjør. Vår ambisjon er å være en medieaktør som dekker et bredt spekter av saker, sier Lurås.(Vilkår)

Slik tar du julevasken på Facebook
Flere titalls tredjeparter kan tappe informasjon om deg og dine venner på Facebook. Slik kutter du tilgangen med noen få trykk.
02:35
Publisert: