VGs første halvår i 2019 har vært preget av mye diskusjon om avisens journalistiske metoder, særlig etter sakene om dansevideoen på Bar Vulkan, der avisen selv måtte beklage sin fremgangsmåte.
Året startet heller ikke like bra finansielt som 2018 – med en tilbakegang på tre prosent i omsetning og 28 prosent i driftsresultat før av- og nedskrivninger i første kvartal. Nå er tallene for andre kvartal også klare. VG-eier Schibsteds kvartalsrapport viser at VG i andre kvartal økte inntektene med to prosent til 469 millioner kroner sammenlignet med 2018.
Driftsresultatet før av- og nedskrivninger endte på 89 millioner kroner, en økning på åtte prosent fra året før.
Sjefredaktør Gard Steiro i VG er fornøyd med resultatene.
– Det er flere grunner til at vi vokser. Vi har en positiv trafikkutvikling. Selv om annonsemarkedet har vært mindre godt enn i fjor, så lykkes vi godt der. I tillegg har vi satset på en sterkere abonnementsbase, og VGTV har en god utvikling. Vi er fornøyd med at VG Pluss nå har passert 190.000 abonnenter, sier han.
Vil lære av Bar Vulkan-saken
Gard Steiro ønsker ikke å trekke frem hva han er mest fornøyd med journalistisk i andre kvartal, utover at de klarer å lage journalistikk som tiltrekker seg abonnenter.
Første halvår startet med nyhetene om at VG-kommentator Frithjof Jacobsen sluttet i jobben for å innlede et forhold med Ap-politiker Jette Christensen. Deretter fulgte debatten om VGs journalistikk etter at Sofie fra Ålesund sto frem i intervju med TV 2, og gikk hardt ut mot avisen.
– I 2019 har det vært VGs journalistikk vært mye diskutert, spesielt etter dansevideoen på Bar Vulkan. Hvordan har det påvirket redaksjonen?
– Saken har åpenbart påvirket redaksjonen. Det er klart at den har gjort det. Vi har jobbet med å forbedre VGs journalistikk siden det. Der er jeg sikker på at vi kommer til å lykkes.
– Hvordan har det påvirket deg som redaktør?
– Ikke noe utover at det var en tøff påkjenning å stå i det, men jeg har som alle andre vært opptatt av å lære av det, sier han.
Aftonbladet sliter
Totalt for første halvår har VG omsatt for 902 millioner kroner, mot 898 millioner kroner året før, med et resultat på 146 millioner kroner, mot 162 millioner kroner året før. Det gir en driftsmargin på solide 16 prosent.
Svakere går det for Schibsteds svenske flaggskip Aftonbladet. Avisens inntekter falt med 15 prosent i andre kvartal, mens driftsresultatet falt med 48 prosent til 27 millioner svenske kroner.
– Mens dere vokser, går det dårligere for søsteravisen deres Aftonbladet i Sverige. Hva gjør dere riktig og de feil?
– Det tror jeg du skal spørre Aftonbladet-sjef Lena Kristina Samuelsson om. Det er forskjell på markedene. Aftonbladet har spillinntekter, men det har ikke VG. At disse er blitt mindre kan være grunnen til inntektsfallet, uten at de gjør så mye feil i Aftonbladet, sier Steiro.
For de norske abonnementsavisene – Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen – går det ikke like dårlig. Avisene økte inntektene med ett prosent i andre kvartal, til 892 millioner kroner. Men driftsresultatet (ebitda) var solid – og endte på 99 millioner kroner mot 62 millioner året før, som følge av reduserte driftskostnader på 32 millioner kroner. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.