Det hadde vært et perfekt år. Og det var den perfekte nyttårsaften. Tusenårsskiftet. Forvalteren og megleren Conrad Clauson (28), hans kone Camilla (28) og en gruppe venner med den nederlandske milliardæren Frank Zweggers som naturlig midtpunkt, hadde tatt inn på Hotel Le Prince Maurice på den afrikanske paradisøya Mauritsius. Fra rommet på det beste av øyas femstjerners hoteller kunne han se en elfenbenshvit strand ligge som en sukkerrand rundt en turkis lagune. Gikk alt etter planen skulle han snart gjøre sitt livs aksjekupp. Som sjef for skandinaviske kunder i storbanken DLJ/Credit Suisse First Boston i London tjente han en anselig mengde millioner. Han var ung og hadde galoppert rett inn i pengebingen, han forvaltet milliarder for kremen av norsk finanselite: Riddervold-familien, Rasmussen-familien, Høegh-familien, Pål Caspersen, Selvaag-dynastiet, Ola Mæle, Wilhelmsen-familien og Bergesen-familien sto alle på hans kundeliste.

I banken hadde han kun lov til å drive forvaltning av klientmidler i børsnoterte selskaper. Men i det stille drev Conrad Clauson bank i banken. En hemmelig forretning som kom til å gjøre ham styrtrik. Så rik at han snart skulle kjøpe en splitter ny Bentley Arnage Red Label til mer enn to millioner kroner, han skulle signere kontrakten på en «ski-in ski-out» tomt på Kvitfjell til et par millioner og be Kjell Inge Røkkes hoffarkitekt Finn Sandmæl om å begynne å tenke på å tegne noe virkelig digert. Han skulle kjøpe nytt hus i St. Johns Wood i London i 30-40 millioners klassen (Madonna bodde rett i nabolaget) og skulle bytte ut den gamle Princessen med den 80 fots Mangusta-yachten «Celestine» (30 millioner) som han ville ankre opp i St. Tropez. Med Luxembourg-flagg og fast mannskap på tre.

Det eneste den London-baserte megleren manglet var et representativt hus i Norge. En av de svale kveldene på Mauritsius tilbød en annen i det lille reisefølget, investoren Thomas Øye å løse det problemet. Han kunne hjelpe Clauson med å få kjøpt «vaskekongen» Svein Bakkes gedigne villa på Bygdøy. Den ville koste rundt 50-millioner kroner.

Akkurat nå var ikke penger noe problem for Conrad Clauson. Han skulle realisere skjulte reserver.


- Jeg har aldri eid aksjer i Nutri Pharma
Conrad Clauson

- Clauson dukket opp uanmeldt og presenterte seg som forvalter. Jeg skjønte ikke hva han gjorde der, forteller Christen Heiberg, tidligere sjef hos meglerhuset Alfred Berg.

- Hvorfor Conrad Clauson var med på møtet lurte vi også på, sier en av gründerne i Nutri Pharma, Trond Syvertsen, i dag.

Nutri Pharma utviklet slankemat basert på soyabønner og selskapet var i ferd med å gjøre seg fete på slankepulveret Nutrilett. Nå skulle de hente inn en halv milliard kroner og noteres på Oslo Børs. Meglerhuset Alfred Berg, med daglig leder Christen Heiberg i spissen, ledet arbeidet. I slutten av mars 2000 var det et møte i Alfred Bergs lokaler på Stortorvet i Oslo. Til møtet med meglerhuset hadde gründerne Lars Høie og Trond Syvertsen med seg to personer. Supermegleren Conrad Clauson og hans allierte og gode venn fra Mauritsius, den hollandske milliardæren Frank Zweggers. Clauson var ukentlig i Norge i forbindelse med sin jobb som sjefsforvalter i Credit Suisse. Enten for å prate med sine norske kunder eller for å skaffe nye. Men dette møtet hadde ingenting med banken å gjøre. Under møtet gravde og spurte Clauson om planene rundt børsnoteringen. Meglerhuset og gründerne svarte så godt de kunne. Clauson hadde ingen formelle oppgaver i selskapet, så hva gjorde han på dette konfidensielle møtet i forkant av den store børsnoteringen?

Det finnes ikke noe møtereferat og ingen av de andre som var til stede på møtet kan i dag gi noe svar.

- Jeg aner ikke, jeg har bare såvidt møtt Clauson et par ganger, sier Lars Høie, gründer og storaksjonær i Nutri Pharma.

Skal en tro de som var til stede på det konfidensielle møtet hos Alfred Berg, hadde Conrad Clauson kommet inn fra det store intet.

Dyre tjenester. Historien om Conrad Clausons rolle i Nutri Pharma startet sommeren 1999. Clauson ba Bik Bokmillionæren Skule Eggum, om å sette opp et møte med den rike gründeren i Nutri Pharma, Lars Høie. Skule Eggum hadde vært kunde av Conrad Clauson i banken i flere år. Og han var nabo av slankegründer Høie på Bygdøy. I et møte i Høies hage fortalte Clauson at han hadde et internasjonalt nettverk og kontakter som kunne hjelpe Nutri Pharma. Ikke minst kunne hans gode venn, venturekapitalisten Frank Zweggers hjelpe Nutri Pharma ut i verden, fortalte Clauson.

Lars Høie var begeistret. Zweggers ble koblet til selskapet, men hans tjenester var langt fra gratis. Zweggers forlangte en opsjonsavtale hvor han skulle få kjøpe nærmere ti millioner aksjer i Nutri Pharma for en billig penge. Dette utgjorde mer enn tolv prosent av selskapet.

Zweggers holdt hva han lovet. I desember 1999 undertegnet Nutri Pharma en samarbeidsavtale med den amerikanske helsekostkjeden General Nutrition Corporation (GNC). Eierne av GNC, den nederlandske matgruppen Numico, var gamle kjenninger av Frank Zweggers. Nå gikk det fort. To måneder senere innløste Zweggers opsjonsavtalen med gründerne i Nutri Pharma. På dette tidspunktet ble Nutri Pharma-aksjene omsatt for 80 kroner. Men Zweggers betalte ikke mer enn litt over ti kroner per aksje. På papiret hadde den nederlandske milliardæren en fortjeneste på formidable 671 millioner kroner. God butikk for å sette Nutri Pharma i kontakt med gamle venner.

Sitt livs handel. Sommeren 2000 var Nutri Pharma godt plassert på børsens hovedliste og Conrad Clausons oppdrag i Nutri Pharma fullført. Zweggers hadde fått sin kompensasjon. Men Clausons nettverk og kontakter var heller ikke gratis. Forvalteren fra Credit Suisse skulle ha sin betaling i aksjer. I februar, før børsnoteringen, fikk Clauson kjøpe 125.000 Nutri Pharma-aksjer til 40 kroner. 360 kroner under markedskurs. I juni 2000 fikk Clauson kjøpe 625.000 aksjer til 14 kroner. 32 kroner billigere enn hva aksjen ble omsatt for i markedet. Clauson insisterte på at aksjene ikke skulle plasseres i hans eget navn. I en protokoll fra styremøte i Nutri Pharma den 20.juni 2000 står det at Conrad Clausons aksjer skal overføres til selskapet Falcon Invest Holdings Ltd. Falcon Invest Holding figurerer aldri på aksjonærlisten i Nutri Pharma. Men etter hvert dukker en rekke kjente navn opp på Nutri Pharmas aksjonærliste. Clausons bank-kunder: Hans Henrik Riddervold, Skule Eggum, Sethia- familien, Rasmussen-familien, Leif Rahmqvist og Wilhelmsen-familien. Hans Henrik Riddervold, som har vært bankkunde hos Clauson siden senhøsten 1998, bekrefter at hans aksjepost på mer enn 300.000 Nutri Pharma-aksjer stammer fra Conrad Clauson.

- Jeg fikk aksjene som sikkerhet for en saminvestering vi hadde, sier Hans Henrik Riddervold. Uten å gå i detalj.
Til Dagens Næringsliv sier Conrad Clauson at han var kommet til møtet hos Alfred Berg for å «holde et øye på sin svigerfars investeringer i selskapet». Sannheten er at Conrad Clauson selv satt på gullgruve i Nutri Pharma-aksjer.
For Conrad Clausons kunder skulle Nutri Pharma-eventyret bli en kursmessig katastrofe. Conrad Clauson selv hadde gjort sitt livs aksjetransaksjon. På papiret hadde han tjent mer enn 60 millioner kroner. Utenfor bankens åpningstider.

- Jeg har aldri investert i gråmarkedet
Conrad Clauson

- Jeg forvalter mer enn en milliard kroner. Kundene kan jeg ikke snakke om.

Det er en hektisk oktober-formiddag på King's Road i London og Conrad Clauson kommer til restaurant Henry J Beans i lyse fritidsklær. Den obligatoriske city-dressen henger i skapet og Bentleyen står igjen hjemme. Clauson bestiller en cola som han ikke rører før isbitene har smeltet. Conrad Clauson har bestemt seg for å gi sitt livs første avisintervju. Som forvalter av formuene til noen av Norges rikeste familier, har både Clauson og kundene vært tjent med at han har holdt en lav profil.

- Myten om at jeg er en stor aktør i det norske gråmarkedet er fullstendig feil, bedyrer Clauson. Enhver antydning om at han driver butikk i butikken og bank i banken kan være ødeleggende for Conrad Clausons karriere. En karriere som så langt har vært oppsiktsvekkende.

Etter ungdomsskolen, høsten 1987 ble advokatsønnen fra Moss sendt til en av de dyreste og mest prestisjetunge kostskolene i England: Millfield. Statsledere og milliardærer sendte sine barn til Millfield, Boris Jeltsin og Deng Xiaopings barnebarn har vært blant elevene ved skolen med 23 tennisbaner, en golfbane og et olympisk svømmebasseng. Etter å ha studert økonomi og finans ved University of London begynte han som megler i Merill Lynch - et av verdens største meglerhus. Allerede våren 1998 kunne Clauson feire en triumf av de sjeldne. Merill Lynch«s engelske skandinaviateam var blitt kåret til finanshuset beste gruppe - på verdensbasis. En utmerkelse Conrad Clauson og fem av hans kolleger hadde fått i konkurranse med 12.000 andre meglere. Det foreløpige høydepunktet i sin karriere feiret Conrad Clauson med å invitere ledelsen i Merill Lynch og utvalgte kunder til sommerfest på herregården Ulleberg ved Larvik. Rundt bordene på herregården, som i generasjoner hadde vært hjem for aristokrater og godseiere, skålte norske investorer som Anders Wilhemsen, Hans Henrik Riddervold, Bryn Skaugen og Skule Eggum med engelske bankierer som hadde ankommet i helikopter. I alleen opp til Ulleberg ble gjestene mottatt av eieren av herregården, den singaporebaserte shippingmagnaten Olav Eek Thorstensen. Olav Eek Thorstensen er Conrad Clausons svigerfar. I tillegg til å være direktør og partner i rederiet Thome Ship Management, har Olav Eek Thorstensen investert store summer i det norske aksjemarkedet. Investeringer som følges tett av svigersønnen. I en rekke av de gråmarkedsselskapene hvor Conrad Clausons kunder investerer, finnes også svigerfaren på aksjonærlistene.

Selv avviser Conrad Clauson at han er direkte involvert i svigerfarens selskaper.

- Jeg følger med i min svigerfars investeringer. Det er alt, sier Clauson.

Etter suksessen i Merill Lynch ble Conrad Clauson headhuntet til meglerhuset Donaldson, Lufkin & Jenrette (DLJ). DLJ ble innfusjonert i Credit Suisse First Boston og Conrad Clauson ble forfremmet til «Head of Nordic Equities» i London-avdelingen til et av verdens største finanshus. Om sine egne investeringer sier Conrad Clauson følgende:

- Jeg har aldri investert i gråmarkedet. Jeg har kun investert i børsnoterte selskaper via en konto i banken. Ingen av mine kunder kommer til meg for å investere i gråmarkedet. Jeg har heller ikke mandat fra mine kunder til å investere i gråmarkedet. Kun i hedge-fond og det globale markedet, sier Conrad Clauson.

Ifølge Conrad Clauson selv finnes det krystallklare grenser for hva han har lov til å gjøre i den velrenommerte storbanken. Han skal drive forvaltning av klientmidler i børsnoterte selskaper.

Men når den unge forvalteren sjekker inn på sitt faste rom på Hotel Continental i Oslo, er det ikke alltid han har det globale markedet i tankene. Ikke sjelden er Conrad Clauson i Oslo for å pleie sine private investeringer. Investeringer han er svært opptatt av å holde skjult. Ikke minst for sin arbeidsgiver.

- Jeg har aldri vært engasjert i Telitas
Conrad Clauson

- Det var viktig for selskapet å ha med Conrad Clausen videre, mente styreformann Stig Bratlie i Telitas.

Det var siste dagen i august 2000, fra vinduene i det åpne loftskontoret i Huitfeldtsgate kunne styret og administrerende direktør i Telitas se at et voldsomt tordenvær nærmet seg Oslo. Men for Telitas var utsiktene lyse. Selskapet, som ble stiftet bare noen måneder tidligere, leverer ringetoner og andre SMS-tjenester på mobiltelefon. Selskapet var ledende innenfor sitt område i Norge og alle kurver pekte oppover. Også aksjekursen. I mai ble Telitas-aksjen omsatt for 135 kroner, da styret satte seg ned denne onsdagskvelden var kursen over 200 kroner. Og den var på vei videre oppover. Langt oppover.

Men selskapet behøvde mer kapital og nye eiere. Eiere som kunne bygge allianser. Det var spesielt en mann som var sterkt ønsket; Schibsted-arvingen Hans Henrik Riddervold, med en formue på mer enn en kvart milliard kroner. Men for å få inn Riddervold som aksjonær og støttespiller trengte Telitas hjelp. Conrad Clauson, London-forvalteren med den imponerende kundelisten, var løsningen. Riddervold var Clausons kunde i Credit Suisse.
Men Clauson stilte ikke sitt nettverk og sine kontakter gratis til disposisjon. Han vil ha en saftig bit av kaka. Som vanlig.

- Clauson kom med kontakter. I tillegg satte han oss i forbindelse med en del investorer. Derfor måtte han få en kompensasjon for jobben han hadde gjort, forteller styreformann Stig Bratlie i dag.

Gjennom en kapitalutvidelse fikk Conrad Clauson kjøpe 10.000 aksjer i Telitas til 50 kroner per aksje. London-megleren hadde fått mer enn ti prosent av det lovende selskapet til spottpris. Og i det skjulte. Aksjene ble plassert på hans kone, Camilla Eek Clauson. For Conrad Clauson var det viktig at hans bevegelser i det norske gråmarkedet ikke ble sporet. Camilla Eek Clauson sto også oppført som eier i det konkursrammede Magcom og er aksjonær i nystartede Multibrand. Selskaper hvor Conrad Clauson var og er involvert.

Neste punkt på dagsorden på loftskontoret i Huitfeldtsgate var Hans Henrik Riddervolds kjøp av aksjer. Det ble bestemt at Riddervold skulle få kjøpe 7.500 aksjer til 300 kroner per stykk. I løpet av noen minutter hadde prisen på Telitas-aksjene steget med 600 prosent. Blodpris i forhold hva hans egen private forvalter, Conrad Clauson betalte.

Noen timer senere, da administrerende direktør og de tre i styret i Telitas forlot loftsleiligheten, hadde tordenværet passert Oslo. De var fornøyde. De hadde nettopp vedtatt å gi fra seg store deler av selskapet, men til gjengjeld hadde de fått tilgang på kapital og Conrad Clauson vidtspennende nettverk. Og det tok ikke lang tid før Clausons bekjentskaper kom til nytte. I mai 2001 trengte Telitas mer penger. Datterselskapene i utlandet tapte penger. Pengeleiene i gråmarkedet var tørket ut. Men ikke for Telitas. Tre investorer tegnet seg for syv av de ti millionene som Telitas hentet inn. De betalte en høy kurs. Etter en splitt på 20 i aksjen, måtte de i realiteten ut med 1000 kroner per aksje. De nye investorene, den svenske industrimagnaten Leif Rahmqvist, Tone Bergesen og Selvaag-familien hadde en ting til felles: Det var Conrad Clauson som forvaltet pengene deres. Mannen som kort tid tidligere hadde betalt 50 kroner for den samme aksjen.

Familien Clauson solgte raskt unna sin post på 10.000 aksjer i Telitas. Med flere millioner kroner i fortjeneste. Conrad Clauson hadde nok en gang brukt bankens kunder til å fylle sine egne lommer.

- Jeg har ingenting med Easy Park å gjøre
Conrad Clauson

Conrad Clauson sitter i en betrodd stilling i en av verdens største banker. På fritiden driver han sin egen lille private bank. For det er ikke bare kontakter og nettverk han kan by kapitaltrengende selskaper i det norske gråmarkedet. Han henter også inn investorer når et selskap trenger penger, såkalte corporate-oppdrag. Våren 2000 behøvde det vesle gråmarkedsselskapet Easy Park penger. DnB Markets fikk oppdraget med å hente inn 23 millioner kroner til selskapet som hadde utviklet et system som gjorde det mulig å betale parkeringsavgift over mobiltelefonen. Men DnB Markets maktet ikke oppgaven. Conrad, venture-kapitalisten Clauson skulle bli redningen.

- Clauson sa at hvis han fikk emisjonen slik han ville ha den, så kunne han bidra med investorer. Clauson fikk en provisjon for jobben, men av hvem og hvordan vet jeg ikke, sier Henrik Christensen, styreformann i Easy Park våren 2000 og advokat i Wiersholm, Mellby & Bech.

Listen over aksjonærer i Easy Park er velkjente navn i Credit Suisse: Rasmussen-familien, Leif Ramqvist, Wilhelmsen-familien, Hans Henrik Riddervold, Lars Høie. På lista står også Jan Sigurd Otterlei, gründeren bak Otrum. Otterlei var blitt mangemillionær på å selge interaktive tv-løsninger for hoteller og hadde vært kunde hos Clauson både i DLJ og senere Credit Suisse. Nå hadde Clauson overtalt Otterlei til å bruke 1,3 millioner kroner på Easy Park.

- Conrad Clauson ringte meg og fortalte at Easy Park kom til å bli bra og at jeg måtte kontakte DnB for å få kjøpt aksjer. For meg er Clauson en vanlig megler. Han har handlet for meg både i gråmarkedsselskaper og i børsnoterte selskaper. Men etter at det gikk dårlig i Easy Park skrinla jeg gråmarkedet.

- Gjorde Clauson jobben i regi av banken?

- Ja. Jeg antar det. Jeg ringte han jo på jobben i banken. Og det er jo et stort firma. Det må jo være seriøst, sier han.
Jobben som Conrad Clauson gjorde i Easy Park var aldri noen jobb på vegne av DLJ eller Credit Suisse. En av verdens største banker gjør ikke corporate-oppdrag på vegne av små gråmarkedsselskap. Men det gjør Clausons lille private bank.

Den store hvite jegeren. På Conrad Clausons kontor i åttende etasje i Credit Suisses lokaler i London, er det en kunde som er spesielt velkommen. Og nyttig. Den mediesky, svenske investoren Leif Rahmqvist er en av Sveriges rikeste og eneeier i det verdensomspennende Rahmqvist-konsernet. I Sverige har Rahmqvist fått tilnavnet «Den store hvite jegeren» på grunn av sin pasjon for storviltjakt på sine tre sør-afrikanske farmer.

Våren 1999 trengte Conrad Clauson og hans familie hjelp. Clauson gikk til en av bankens gode kunder, Leif Rahmqvist og ba om penger. Conrad Clauson fikk Leif Rahmqvist til å investere i det vesle svenske selskapet Nordisk Kompetence-Centrum AB. Det var en investering få andre forvaltere i Londons finansmiljø ville presentert for sin beste kunde. Selskapet Leif Rahmqvist hadde investert i ble drevet av Conrad Clausons far; advokat Conrad Hieronymus Johan Clauson. Clauson senior hadde en historie som var egnet til å skremme de fleste investorer. Sommeren 1998 ble han dømt til to år og fire måneders fengsel for utroskap i en rekke eiendomsselskaper han hadde drevet i Østfold. Clauson senior ble også fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet i fem år og flyttet til Strømstad hvor han sammen med sin kone etablerte Nordisk Kompetence-Centrum AB. Det skulle bli et kort eventyr, i sommer gikk Nordisk Kompetence-Centrum konkurs. Hjelpen fra Rahmqvist var ikke nok.
Etter fadesen i Sverige flyttet Conrad Clauson senior tilbake til Norge. Tredje september i år begjærte kommunekassereren i Rygge Conrad Hieronymus Johan Clauson personlig konkurs. Bakgrunnen var et uoppgjort skattekrav på 22 millioner kroner.

I skiftesamlingen oppga Conrad Hieronymus Johan Clauson - på ære og samvittighet - at Nordisk Kompetence-Centrum AB ble stiftet av hans sønn i London. Skal man tro seniors forkl#229, sluset Conrad Clauson en av bankens store kunder inn i et selskap han selv sto bak.

Det var ikke første gang Leif Rahmqvist åpnet lommeboka for familien Clausons private forretninger. I Londons fornemme west-end driver Camilla Eek Clauson den eksklusive skjønnhetsklinikken Skin London. Klinikken med sebraskinnstepper marmortrapper, Le Corbusier-møbler og overnattingsleiligheter og champagne-fylte frysere til klientene, er dyr i drift. Så dyr at familien Clauson trengte mer penger enn de hadde selv. Derfor ble Credit Suisse-kunde Leif Rahmqvist investor i den engelske skjønnhetsindustrien.

- Jeg har ingen formell rolle i Netnet Holding
Conrad Clauson

Sommeren 2001. Det er stille i gråmarkedet. Men Conrad Clauson har nye prosjekter på gang. Clausons gode venn, investoren Engebret O. Fekene har etablert Netnet Holding, sammen med en liten gruppe investorer har han kjøpt boet etter de konkursrammede selskapene Netnet AB i Sverige og norske Netnet AS. Men selskapene, som selger teletjenester, har sagt opp to tredjedeler av arbeidsstokken og selskapene har aldri tjent penger. Planen er å selge selskapet videre. Med god fortjeneste.

- Det var jeg som stiftet NetNet. Det er et privat selskap, sier Engebret O. Fekene.

- Hvem er de andre eierne i Netnet Holding?

- Det er deg helt uvedkommende, sier Fekene.

Aksjeboken til Netnet Holding viser at 50 prosent av selskapet eies av Concam Ltd Holding, British Virgin Island.

- Hvem er Concam?

- Det er ikke lett å vite, sier Fekene.

- Hvem i Concam Ltd Holding har Netnet kontakt med?

- All kontakt med selskapet er via Conrad Clauson, forteller Engebret O. Fekene motvillig.

I disse dager avsluttes de siste forhandlingene om salg av Netnet Holding til en internasjonal aktør. Går salget av Netnet Holding i orden kan det hemmelighetsfulle selskapet på de britiske jomfruøyene tjene opp mot 20 millioner kroner. Concam Holding Ltd: Conrad og Camilla?

Reven i hiet. Etter den vellykkede millenniumsfeiringen på Mauritsius, reiste familien Clauson og et par av deres engelske milliardærvenner ut til Bygdøy og visningen av Svein Bakkes 50-millioner kroners villa. Camilla Eek Clauson likte ikke det hun så og forlangte kjøpet kansellert. Etterspillet ble en godt omskrevet krangel om hvem som egentlig hadde lagt inn bud på eiendommen.

Under flere møter med Dagens Næringsliv i London har Conrad Clauson nektet for at han har gjort private aksjetransaksjoner i Norge, at han har gjort forretninger i selskapene Nutri Pharma, EasyPark og Telitas. Og at han har skjulte eierinteresser i selskaper i skatteparadiser. Han benekter også at han har båt i St. Tropez og at han skulle kjøpe Svein Bakkes villa på Bygdøy.

Conrad Clauson har operert i skyggen av det norske gråmarkedet i flere år. Hans kone og svigerfar går igjen på listen over aksjonærer i flere av de selskapene hvor Conrad Clauson har vært aktiv. Conrad Clauson sier at han har vært på møter i disse selskapene utelukkende for å følge opp familiens investeringer. Da en av hans samarbeidspartnere i Norge konfronterte Conrad Clauson med hans skjulte virksomhet og mange roller, svarte han:

- Jeg er som reven i hiet. Jeg har mange utganger.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.